Det regional- litterære perspektiv

Er det mindreverdig for en forfatter å bli lest med et regionalt utgangspunkt? At litteratur eller forfatter eksempelvis kalles nordnorsk, vestnorsk eller knyttes til Hedmark? Dette har gjennom de siste tretti årene vært et tilbakevendende tema i Nord-Norge, landsdelen som først og mest markant har kjørt på det regionale i litteratur.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

Men fenomenet er ikke bare norsk og nordnorsk. Vi ser det internasjonalt også. I Sør-Frankrike fikk jeg nylig bekreftet den franske varianten hvor nobelprisvinneren av 1904, Frédéric Mistral, dyrkes, ikke som Frankrikes første nobelprisforfatter, men som representant for det provengalske og sørfranske. Og i Sverige det samme. Der foreligger nå det andre av de to bindene av «Skånes litteraturhistoria I-II» (Corona Malmö). Et forskningsarbeid skrevet på en slik måte at enhver bokvenn vil kunne finne glede og nytte i verket. Her blir det slått utvetydig fast at det ikke hefter noe negativt ved å lese et forfatterskap inn i en større regional sammenheng. Verken i en nordnorsk, en provengalsk eller, som her, i en skånsk.

Bak storsatsingen på å skrive det regionale tobindsverket om Skåne står et av Nordens mest skarpskodde forskerteam med sete i det tradisjonsrike Lunds universitet. I spissen står professor Louise Vinge som sammen med kolleger tar for seg alle aspekter ved litteratur som angår Skåne. Hør bare på noen av temaene som trekkes inn: eldre skånelitteratur, dialektlitteratur, barnelitteraturen i Skåne, memoartradisjonen, pressehistorie, litteraturkritikkens plass, det intellektuelle liv ved Lunds universitet, skånsk teatertradisjon og kriminallitteraturen i Skåne-sammenheng. I tillegg er det brede portretter av kjente forfatterskap i poesi og prosa, så som Anders Østerling, Hjalmar Gulberg, Vilhelm Ekelund, Karl Ragnar Gierow og Jacques Werup, Esajas Tegnér, Victoria Benedictson, Ola Hansson, Fritjof Nilsson Piraten, Birgitta Trotzig og Henning Mankell. En av de sentrale teser i tobindsverket om Skånes litteratur, er at uten Skåne som klangbunn, ville neppe disse forfatterskapene og tallrike andre ha fått varig innflytelse og verdi i nasjonal sammenheng. Totalperspektivet i verket er uten sidestykke, ikke bare i Norden, men i nordeuropeisk sammenheng. Et prosjekt våre regionale universitet eller høyskoler, ikke minst Tromsø, burde gi seg i kast med?

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer