Det rene lykke- treff

BERGEN (Dagbladet): Når svenskenes vidunderlige klovn nå har sett sitt snitt og smuglet seg over grensen kamuflert som norsk budeie, er det minste vi kan gjøre å tviholde på ham! Premieren på Tomas von Brömssens norske revy i Grieghallen i går var et lykkefulltreff av de meget sjeldne.

Bergenserne ble så glade at de til og med reiste seg rørt og sang sangen sin. Og så er de attpåtil så heldige at de kan gå om igjen både i dag og i morgen før von Brömssen legger ut på sin norske signingsferd. Oslofolk får heller hyre busser og reise etter til Stavanger, Haugesund, Trondheim eller hvor han nå måtte dukke opp.

Tomas von Brömssen er nemlig mer enn en komiker. Han er noe så sjelden som en klovn. Han er selvfølgelig en stor skuespiller, musiker, sanger og tekstforfatter. Danser og dirigent er han helt sikkert også. Inni seg.

Elegant regi

Voldsomt dette? Langt ifra. Virkemidlene er minimale, nyansene hårfine. Det er en poetisk musikalitet i alt denne mannen foretar seg på scenen som gjør at han med leken letthet kan balansere mellom klovnens melankoli og det absolutt absurde nonsens. I denne nye «norske» revyen i Bo Hermansson fingerspissfølsomme og elegante regi, er han i det ene øyeblikk en ensom katt på veien stilt overfor det ekstensielle kattevalg: å bli skutt eller kastrert. I det neste spiller han like gripende klarinett («Swing it, Mozart!») sammen med seg selv og Sven Eric Dahlbergs glimrende orkester. Så er han russisk bestemor, Hebbe-lille og blyg budeie før han fester grepet om sin gamle kelnerfigur Yngve. Denne tennersugende, allvitende enfoldige figur som nå også gir oss en leksjon om Henrik Ibsen og alle hans stykker. De er jo så mange og kloke. (Hva har ikke den mannen skrevet! Det er jo ikke bare «Peer Gynt», men «Peer vender tilbake», for ikke å snakke om «Peer - apekongens sønn»...)

«Tenk på døden!»

Alt i Ingemar Wibergs genistrek av en dekorasjon. For ut av den stygge containeren midt på scenen tyter det både kurumper, høner og kostymer, sminkebord, pølser og en «doft» av forna tiders elegante salonger.

Og hvilken annen revyartist ville våget å avslutte med en monolog som rett og slett heter «Tenk på døden!». For det gjør Tomas von Brömssen. «Tiden går jo. Det må man bare forsøke å leve med.»

Alle vi som fylte den store Grieghallen i Bergen i går, vil leve lenge bare på gårsdagen.