Det rene vannvidd

Før luktet vi. Nå lukter vi parfyme. Før vasket vi. Nå vasker maskinene. Men har vi fått det for rent?

Det våte, hvite stoffet gnis mot sinkbrettet av to små barnehender. Marianne Moe (7) ville helst ha bakt. Men nå vasker hun. På gamlemåten. Med såpe, vann og sink. Og håndkraft.

Det er søndag og vårrengjøring på Norsk Folkemuseum. Aprilsola varmer endelig, snøen er i ferd med å smelte, grusveiene har blitt til søle. Det er fryktelig skittent. Tema for dagen: norsk renslighetshistorie. For på det området har det skjedd mye de siste hundre årene.

- Før brukte man grønnsåpe, men her bruker vi Sunlight. Eller sunn-likt , som vi sa. Det var ikke så mange som snakket engelsk på den tida, forteller Lillian Beylich, for anledningen vaskekone fra farne tider. Som viser hvordan man gjorde det før. For godt og vel en generasjon siden. Før vaskemaskinen ble allemannseie utover på 50- 60-tallet. Selv om jeg er for ung til å ha opplevd klesvask på denne måten, er det flere av de frammøte som husker. Kokingen. Gnikkingen. Sunn-likt en . Såpeboblene.

FOR DET ER IKKE LENGE SIDEN klesvasken ble automatisert og effektivisert av maskinkraft i Norge. Det er ikke lenge siden renslighetsteknologien virkelig tok av. For det har den gjort.

- Nå har kona mi skaffet seg en Swiffer. Ikke vi. Hun , kåserer Torgrim Eggen.

Swiffer er en høyteknologisk antistatisk klut som visstnok skal ha forandret livet til en venninne av kona til Eggen. Den er liksom den endelige løsningen på støvproblemet - håper disse kvinnene. Mens Eggen ikke klarer å bli like engasjert.

- Menn er ikke særlig interessert i rengjøring - til tross for 25 års likestilling. Menn får sjelden ryddedilla - og når de får det, har den en lei tendens til å bli global. De viktigste unntakene er homofile og speeda amfetaminbrukere. Dermed utgjør det ikke et problem om ungkarsleiligheten er rotete. Problemet oppstår når den er helt ren, mener Eggen, som innrømmer at mora hans nok ville besvimt om hun visste at han skulle snakke offentlig om ryddighet.

OG HVORFOR GJØR HAN DET? Jo, fordi i slutten av mai kommer Eggen med ny bok. «Pynt» heter den, og handler om interiørarkitekten som er fanatisk opptatt av orden, minimalisme og kontroll. Inni denne mannen er det selvsagt kaos. Men om man ikke har kontroll på det indre, blir det enda mer maktpåliggende å ha kontroll på det ytre. På omgivelsene.

Og på norsk blir resultatet av balanseringen mellom orden og kaos - på gresk kosmos og kaos - til det særnorske begrepet kos.

- Svigerforeldrene mine samler ikke på noe. Men de kaster ingenting, heller. Dermed skjer det en organisk vekst av eiendeler hos dem hele tida. Huset vokser og vokser, med stadig nye tilbygg. Men det blir aldri mer plass, fordi det stadig fylles opp av nye ting. Det er som om eiendeler fester seg til dem når de er ute og går. Et typisk norsk hjem, altså, hevder Eggen.

Og viser til at ingen andre befolkninger i verden har så store hjem som oss nordmenn. Som vi altså fyller opp. Med kaos. Eller kos.

IKKE DET AT DET ER SKITTENT der. Nei da. Norskingene har vært opptatt av at det skal være rent ganske lenge nå. Selv om Sunlight-reklamefilmene fra 50-tallet fokuserer mest på at husmorens hender forblir myke og pene, skinner et kvinne-, husmor- og renhetsideal gjennom som neppe ville sjarmert særlig mange kvinner 25 år etter kvinneåret.

- Denne husmor har mann og fire barn å ta seg av. Det er meget å vaske. Men har du Sunlight i huset, har du sepe til alt, sier mannsstemmen i reklamefilmen fra den gang - på en widescreen-TV i et laftet tømmerhus på Folkemuseet.

Og apropos «sepe». Den kan du lage selv. Alt som skal til, er vann, lut og fettstoff. Har du god tid, blir resultatet såpe. Inger Johanne Vaalund er egentlig oversetter. Men denne dagen er hun såpekoker på Folkemuseet. Det går ikke så veldig bra. Den såpa hun tilsatte nypesirup for å få til en varm og gyllen farge, ser ut som en blodpudding.

- Jeg har fremdeles litt å lære, smiler Vaalund, og prøver igjen.

HJEMMELAGET SÅPE er neppe noe for allergikere. Som det blir stadig flere av.

For alt kan overdrives. Også renslighet. Spørsmålet er om det har blitt for rent nå. Om vi ikke får i oss nok mikrober. Det er nemlig en voksende innsikt innenfor legevitenskapen at all vaskingen og rensligheten vi omgir oss med, fører til at kroppen ikke blir utsatt for naturlig skitt og belastninger. Det fører i sin tur til at organismen ikke utvikler naturlige antistoffer. Før hygienerevolusjonen døde folk av skitt. Spørsmålet er om vi nå blir syke av å ha det så rent. I løpet av de siste tiårene har det i land med et vestlig levesett vært en dramatisk økning i forekomsten av sykdommer knyttet til atopisk allergi som astma, høysnue og eksem.

- Årsakene til allergi er fortsatt uklare, men miljøfaktorer som redusert mikrobeeksponering under oppveksten i et moderne samfunn, bidrar trolig til allergisk sensibilisering via slimhinnene, skriver Per Brantzæg og A.E. Berstad i Tidsskrift for Den norske lægeforening.

- Da det gjennomvaskede, hygieniske og rike Vest-Tyskland ble forent med DDR, ventet man at forekomsten av allergier og sykdommer ville være mye større i det forurensede og fattige øst. Det viste seg å være omvendt, sier hudlege Ole Fyrand til Dagbladet.

Han hevder at vi i løpet av svært kort tid har utviklet et så gjennomvasket samfunn at det er i utakt med den menneskelige organisme - som er vant til skitt.

- Mennesket må utsettes for litt urenhet for å utvikle sin egen organisme.

- Vi har nådd et reslighetshysteri, mener Fyrand. Verken vi eller omgivelsene kan for eksempel lukte noe naturlig lenger.

- Det naturlige ville være at det luktet menneske av et menneske. Men det kroppen naturlig representerer, er liksom urent og fælt i en tid der vi går rundt og lukter parfyme alle sammen. Man vasker seg til og med inni tarmene nå. Det neste er vel at det skal lukte fioler av avføringen vår, sier Fyrand.

En kamerat av meg som gikk på skolen på 70-tallet, hadde naturfagbøker fra 50-tallet. Der sto det at det var uhyre viktig med personlig hygiene. Og at man derfor burde bade hver 14. dag.

Det ligger ikke så langt fra hudlegens råd. Han anbefaler folk å dusje en gang i uka eller to, avhengig av hva slags jobb man har og hvor fysisk aktive vi er. Vi som sitter foran en PC, klarer oss visstnok med én dusj i uka.

Det hadde vært en vaskerevolusjon, det.