PENT OG PYNTELIG: Protest The Hero blir for stive for sitt eget beste på en stor Hove-scene. Vokalist Rody Walker. Foto: Anders Grønneberg / DAGBLADET
PENT OG PYNTELIG: Protest The Hero blir for stive for sitt eget beste på en stor Hove-scene. Vokalist Rody Walker. Foto: Anders Grønneberg / DAGBLADETVis mer

- Det ser tullete ut å løpe i ring

Protest the Hero er mindre rocka enn de fleste sjangerkameratene.

HOVEFESTIVALEN: Canadiske Protest the Hero har en flott plate i «Scurrilous». Deres avanserte metal er både smart, uhyre velspilt og alternativ — i positiv forstand. 

Dessverre makter ikke kvintetten å omsette disse faktorene til god konsertmaterie. I alle fall ikke på en tung regnværsdag, fra en stor scene med alle de utfordringene det medfører.

Bandet ser mest ut som en gjeng med teologistudenter og gjør minimalt for å vekke engasjementet til publikum.

Da hjelper det ikke at gitaristene kunne spilt fletta av de fleste med en hånd på ryggen.

Åpningslåten «C'est la Vie» viser at bandet evner å kombinere både prog, hardcore, metal og element av jazz uten at det låter påtatt. Men når gjengen ikke viser noen vilje til å vie fremføringen mer innlevelse enn noen lette nikk, er det mer fristende å nyte den hjemme med hodetelefoner enn i plaskende regnvær.
 
Vokalist Rody Walker utdyper endog at han synes moshing og løping rundt i ring ser fjollete ut. Det tror jeg må være første gang jeg hører i Hoveamfiet.

Det mest rocka han gjør i løpet av konserten er å fortelle publikum at han synes Celine Dion og Justin Bieber er teit, mens han tar en forsiktg slurk av ølboksen.

Med et sånt utgangspunkt, flyr den kompliserte matte-metalen til gjengen bokstavelig talt over hodene på de fleste fremmøtte. Veldig synd, for Protest the Hero er veldig talentfulle.