Det siste bedrag

En siste hilsen fra løytnant Dmitrij Kolesnikov (27) avslører at det var liv om bord på «Kursk» i flere timer etter de to eksplosjonene som senket ubåten12. august. «Jeg skriver i blinde,» skriver han.

Med nye bilder fra Barentshavets bunn skal Russland igjen bedras. Når døde kropper dras opp fra havet mot de pårørendes vilje og vi får brev som viser at det var liv - i det minste en stund - er vi vitne til det forhåpentligvis siste bedraget i historien om ubåten «Kursk».

Løytnant Kolesnikovs brev avslører at minst 23 overlevde eksplosjonene, og dermed led en fryktelig død, enten av drukning eller av sakte kveling.

DE FIRE DØDE KROPPENE som hittil er funnet skal i kveld etter planen flys inn til Severomorsk, der det skal være en seremoni for dem man klarer å få ut av «Kursk». Kolesnikov er den eneste av dem som er funnet som i går kveld var identifisert.

Dmitrij Kolesnikovs brev, som viser at folk var i live, i hvert fall i 6-7 timer etter eksplosjonen, gjør at det likevel kan være sant at russiske redningsmannskaper har hørt dunkelyder fra det havarerte skroget. Men dunkingen må ha tatt slutt etter hvert som vannet sakte seg inn, lufta forsvant, trykket ble uutholdelig, og alle døde.

- Det er ingen mulighet for at noen kunne vært reddet, slo visestatsminister og leder av redningskommisjonen Ilia Klebanov fast i går. For selv om det tok to døgn fra ulykken skjedde om morgenen 12. august, og to og et halvt døgn til før president Vladimir Putin måtte bite i det sure eplet, og be utlandet om hjelp, så tok det ytterligere nesten tre døgn før norske og britiske dykkere var på plass over «Kursk».

Artikkelen fortsetter under annonsen

Og om hjelpen hadde kommet etter tre eller sju døgn, så er det uansett fryktelig mange timer etter at Kolesnikov hadde skrevet sine siste hilsener til sin familie. Han visste aldri noe om bedragene som skjedde over havoverflaten.

I REKKEN AV BEDRAG var forsøket på å holde ulykken hemmelig det første. Det andre var ventingen med å be utlandet om hjelp. Det tredje var optimistiske uttalelser, blant annet fra nettopp Klebanov, om at det fortsatt var håp om å finne overlevende, selv om det var gått både fire, fem, seks og sju dager siden havariet, og de som ikke var døde av eksplosjonene, drukning eller oksygenmangel, måtte ha frosset i hjel.

Det fjerde bedraget var da Putin omsider kom til det han trodde var sine egne på Kola, men de kjente ham ikke, og ville i hvert fall ikke ha noe med ham å gjøre. For da mannen som eplekjekt hadde uttalt at «personer av høy rang bare ville være i veien» for redningsarbeidet, omsider kom til de omkomnes familier, så ville de altså ikke ha noe med ham å gjøre. De skjelte ham i stedet ut, og nektet å bli med ham ut på havet på en planlagt minnegudstjeneste med blant annet den russiske kirkens overhode. I stedet reiste de etterlatte ut på havet dagen etter - uten Putin. Og aldri hadde en russisk hersker eller sovjetisk generalsekretær vært slik ydmyket i full offentlighet, og likevel beholdt makta.

MEN SELV IKKE DETTE VAR NOK. Vladimir Putin har sin æreskodeks fra KGB, og etter den ydmykende seansen med de etterlatte på Kola ga han et løfte om at de døde skulle reddes ut av «Kursk». Det hjalp ikke at praktisk talt samtlige av de etterlatte hadde slått seg til ro med at havet var deres dødes virkelige grav. Og at de hadde gitt uttrykk for stort ubehag ved tanken på å få opp sine døde fra havet som restemat etter at fisk og krabber hadde herjet med dem.

- Jeg vil ikke ha en kiste som jeg ikke får åpne, som kan være fylt med steiner og filler. Jeg vil heller komme her og kaste blomster på havet, sier Anna Trojan, som var gift med en av de 118 døde. Og hun uttaler seg på vegne av mange - ja, de aller, aller fleste - av de etterlatte. For dette er det femte og - forhåpentligvis - det siste bedraget de etterlatte fra «Kursk» utsettes for. At deres døde, stikk i strid med deres eget ønske, ikke får ligge i fred på havets bunn.

PUTINS RUSSLAND VIL IKKE bli det samme etter Kursk. For selv om tilliten til Putin som president fortsatt er høy, så har han mistet sin dyd som «handlingsmannen» Putin. Hans krisehåndtering er avslørt som famlende og ubesluttsom, hans apparat som løgnaktig og unnvikende, og milevidt fra hans tøffe løfter om effektivt lederskap fra da han ble valgt til president i vår.

Så tar han altså igjen nå, et poeng som slett ikke har gått upåaktet hen i deler av russisk presse, med å vise en demonstrativ besluttsomhet. Det er selvsagt upassende å si at han nå går over lik for å gjenvinne noe av sin tapte troverdighet ved å hente ut de døde fra Kursk». Dessuten er det galt. For han går ikke over lik, men valser i stedet over de overlevende. Og dermed er det meste fortsatt ved det gamle i Putins Russland.