LEDER

Dagbladet mener:

Det siste dette landet trenger er en stat som stadig utvider grensene for sin egen makt

Mer makt til staten.

VIL HA MER MAKT: Justisminister Sylvi Listhaug har satt ned et utvalg som skal utrede om regjeringen bør ha mulighet til å supplere eller gjøre unntak fra lovgivning, og til midlertidig å suspendere eller modifisere enkeltmenneskers ellers lovfestede rettigheter. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
VIL HA MER MAKT: Justisminister Sylvi Listhaug har satt ned et utvalg som skal utrede om regjeringen bør ha mulighet til å supplere eller gjøre unntak fra lovgivning, og til midlertidig å suspendere eller modifisere enkeltmenneskers ellers lovfestede rettigheter. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Leder: Dette er en lederartikkel fra Dagbladet, og gir uttrykk for avisas syn. Dagbladets politiske redaktør svarer for lederartikkelen.
Publisert
Sist oppdatert

Man skulle tro at politiske bevegelser som Høyre og Fremskrittspartiet ville se nødvendigheten av å opprettholde rettsstatens maktbalanse mellom borgerne og staten. Høyre har en bunnsolid tradisjon som forvarer av rettsstaten, og FrP vil gjerne framstå som et liberalt parti.

Likevel svikter begge partier fundamentalt straks noe kan sies å handle om «rikets sikkerhet». I Jeløya-erklæringen forplikter de to partiene seg til å gjennomføre planene om et såkalt digitalt grenseforsvar, enda tunge juridiske fagmiljøer sier tiltaket bryter med fundamentale krav til person- og kommunikasjonsvernet alle borgere har etter Grunnloven, Den europeiske menneskerettighetsdomstolen og EU/EØS-retten. Venstre har for øvrig reservert seg i denne saken.

Digitalt grensevern vil innebære filtrering og lagring av vesentlige deler av hele den norske befolkningens elektroniske kommunikasjon. Det er altså snakk om et stort inngrep i personvernet.

Nå går regjeringen enda et skritt videre. Justisminister Sylvi Listhaug har satt ned et utvalg som skal utrede om regjeringen bør ha mulighet til å supplere eller gjøre unntak fra lovgivning, og til midlertidig å suspendere eller modifisere enkeltmenneskers ellers lovfestede rettigheter. Loven skal gjelde fullmakter i fredstid. Dagens beredskapslov åpner for at regjeringen ved krig, krigsfare eller når rikets selvstendighet eller sikkerhet er i fare, kan gi bestemmelser av lovmessig karakter, også som inngrep i individers rettssfære.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer