VIL HA MER MAKT: Justisminister Sylvi Listhaug har satt ned et utvalg som skal utrede om regjeringen bør ha mulighet til å supplere eller gjøre unntak fra lovgivning, og til midlertidig å suspendere eller modifisere enkeltmenneskers ellers lovfestede rettigheter. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
VIL HA MER MAKT: Justisminister Sylvi Listhaug har satt ned et utvalg som skal utrede om regjeringen bør ha mulighet til å supplere eller gjøre unntak fra lovgivning, og til midlertidig å suspendere eller modifisere enkeltmenneskers ellers lovfestede rettigheter. Foto: Heiko Junge / NTB scanpixVis mer

Dagbladet mener:

Det siste dette landet trenger er en stat som stadig utvider grensene for sin egen makt

Mer makt til staten.

Meninger

Man skulle tro at politiske bevegelser som Høyre og Fremskrittspartiet ville se nødvendigheten av å opprettholde rettsstatens maktbalanse mellom borgerne og staten. Høyre har en bunnsolid tradisjon som forvarer av rettsstaten, og FrP vil gjerne framstå som et liberalt parti.

Likevel svikter begge partier fundamentalt straks noe kan sies å handle om «rikets sikkerhet». I Jeløya-erklæringen forplikter de to partiene seg til å gjennomføre planene om et såkalt digitalt grenseforsvar, enda tunge juridiske fagmiljøer sier tiltaket bryter med fundamentale krav til person- og kommunikasjonsvernet alle borgere har etter Grunnloven, Den europeiske menneskerettighetsdomstolen og EU/EØS-retten. Venstre har for øvrig reservert seg i denne saken.

Digitalt grensevern vil innebære filtrering og lagring av vesentlige deler av hele den norske befolkningens elektroniske kommunikasjon. Det er altså snakk om et stort inngrep i personvernet.

Nå går regjeringen enda et skritt videre. Justisminister Sylvi Listhaug har satt ned et utvalg som skal utrede om regjeringen bør ha mulighet til å supplere eller gjøre unntak fra lovgivning, og til midlertidig å suspendere eller modifisere enkeltmenneskers ellers lovfestede rettigheter. Loven skal gjelde fullmakter i fredstid. Dagens beredskapslov åpner for at regjeringen ved krig, krigsfare eller når rikets selvstendighet eller sikkerhet er i fare, kan gi bestemmelser av lovmessig karakter, også som inngrep i individers rettssfære.

Da regjeringen Gerhardsen fikk vedtatt beredskapslovene i 1950, skjedde det etter sterk politisk strid der spørsmålet om statens fullmakter sto sentralt. Bakgrunnen var bl.a. den kaotiske situasjonen som oppsto under det tyske overfallet i 1940, og truslene under den kalde krigen.

Nå påberoper justisministeren seg bl.a. flyktningsituasjonen i 2015 som skapte problemer med å oppfylle barns rett til skolegang. Naturkatastrofer, ulykker og pandemier nevnes også.

Det er normalt i strid med Grunnloven å gi regjeringen lovgivningsmulighet eller å suspendere borgernes rettsvern. Beredskapsloven åpner for dette i krig fordi det da kan foreligge konstitusjonell nødrett. De forhold Sylvi Listhaug nevner er på ingen måte så tungtveiende eller ekstraordinære at det i fredstid skal åpnes for å fravike Grunnlovens prinsipp om maktfordeling mellom Stortinget og regjeringen. Er det behov for justeringer, kan disse ordnes i vanlige lovendringer.

Det siste dette landet trenger er en stat som stadig utvider grensene for sin egen makt.