Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Det siste skuddet

Skuespilleren Gregory Peck døde forleden, 87 år gammel. Et gjensyn med en av hans tidlige filmer understreker styrken hos en av Hollywoods mest markante skikkelser.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

ENHVER KARRIEREJEGER

vil før eller seinere føle det kalde pustet i nakken fra yngre utfordrere. Den som når toppen, har bare veien nedover tilbake - og den kan være vel så tung som oppturen. Mange ganger er dette demonstrert på film, og usedvanlig anskuelig i en gammel western som smøg seg inn på videospilleren forleden - etter nyheten om at Gregory Peck var død, 87 år gammel.

Peck ble et ikon, ikke bare gjennom sin Oscar-belønnede hovedrolle som advokat i «Drep ikke en sangfugl» (1962). Peck opererte i alle sjangrer. I regi av Alfred Hitchcock spilte han i «The Paradine Case» og «Spellbound». Han spilte Ernest Hemingways alter ego i «Snøen på Kilimanjaro» og Francis Scott Fitzgerald i «On the Infidel». Han spilte både sjøhelten kaptein Hornblower og kaptein Ahab i «Moby Dick». Han spilte sabotør i «Kanonene på Navarone» og general MacArthur i filmen med samme navn. Han kjempet for å overleve i filmer som «Cape Fear», «Arabesque» og «The Omen».

MEN GREGORY PECK

spilte kanskje sin aller mest intense rolle som den dødsmerkede revolvermannen i westernfilmen «The Gunfighter» («Farlig rykte», 1950). Regissøren Henry King lagde med denne én time og tjue minutter lange fortellingen et skjebnedrama som dirrer intenst fra de første bildene, der en rytter fyker gjennom prærieørkenen så sanden gnistrer i sola. Ensom, ensom. Fortekstene forteller at dette er «den raskeste mann med en revolver som noensinne har levd, en lang, slank texaner ved navn Ringo».

Jimmy Ringo er en fange av sitt rykte. Overalt blir han gjenkjent. Han er en celebritet i seksløpernes verden. Mens han har skutt seg vei mot toppen, har hevnere og utfordrere forbannet seg på å drepe ham. En ung jypling blir motstrebende drept av den lynkjappe Ringo allerede etter noen få minutter. Vi ser brødrene til avdøde samle seg til hevn.

DERETTER TIKKER

sekundene med shakespearsk skjebnetyngde. Vi følger Ringo til Cayenne, der han har en fordums kjæreste og en liten sønn. Han søker kjærligheten, som siste utvei. Men like før han øyner et håp om frelse, blir han selv jaget av døden. Brødrene er på vei, likeså byens unge revolvermann-oppkomling.

Og selvsagt: Til slutt ligger han døende i støvet, 35 år gammel. Men han kaster sin forbannelse over drapsmannen. «Jeg trakk først,» lyver han, for han ble skutt i ryggen. Drapsmannen vil gå fri for straff, men aldri slippe unna. Fra nå av skal han jages «av folk som vil drepe mannen som drepte Jimmy Ringo».

INGENTING ER SOM

gode, gamle filmer. Med sine svart-hvitt-bilder, sin tette fortelling og sin dvelende stil er «The Gunfighter» fortsatt en spenstig opplevelse, helt uten spesialeffekter. Og kraften i Gregory Pecks spill: denne roen, denne tilbakeholdte nervøsiteten, denne avklarte vissheten om dødens nærvær. Som en sagaskikkelse. Ja, nettopp det.