ALBUM: Det har ikke gått ikke mer enn fire år siden Eminem levde opp til sin velkjente «rapgud»-status på Rick Rubin-kontrollerte «The Marshall Mathers LP 2». En skive som viste oss at han fortsatt hadde noe av magien fra sitt klassiske og Dr. Dre-dirigerte tredjealbum i ermet – til tross for at årene definitivt hadde satt sine spor.

Av den grunn vil det være naturlig å rette fingeren mot manglende oversyn, hvis man skal forklare det totale mageplasket som utgjør den gamle super-MC’ens niende og seineste albumutgivelse, «Revival».

Problemet er bare at nettopp både Dre og Rubin på papiret står med det overordnede ansvaret for skivas lydbilde, som denne gangen optimaliserer de verste øyeblikkene fra Eminems karriere i én samlet miserabel affære av uutholdelige beats, lunkne bars og generiske drittrefrenger.

Beyoncés innledning på «Walk on Water» er skivas første og siste håp om kvalitet, og slås raskt i bakken av 45-åringens imitasjon av dagens rapflow over egenproduserte trap-beats.

«Do you still believe ... in ME?» spør han sine lyttere desperat, og etter denne utgivelsen kan svaret umulig være noe annet enn et stort, rungende nei.