KORSBRUK: - Jeg kan herved bekrefte at både kors, spiker og hammer er kvesset og klart for de neste syndenes forlatelse, skriver Gard L. Michalsen. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
KORSBRUK: - Jeg kan herved bekrefte at både kors, spiker og hammer er kvesset og klart for de neste syndenes forlatelse, skriver Gard L. Michalsen. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpixVis mer

Det siste tradisjonelle medier bør gjøre nå, er å slurve med fakta. Kanskje særlig mediene som kan plasseres på venstresida

Aksel Braanen Sterri forstår ikke nyhetsjournalistikkens grunnregel. Eller forskjellen på hans og min rolle.

Meninger

I deler av andedammen som knytter sammen media og politikk har hele den siste uka handlet om Sven Egil Omdal, Sylvi Listhaug og et så merkelig spørsmål som hvor mange bilder det finnes av henne med kors.

Jeg trodde vi for lengst var ferdig med denne lille debatten. Men etter at Dagbladets kommentator Aksel Braanen Sterri svarer på en kommentarartikkel fra Aksel Braanen Sterri med en ny kommentar fra Aksel Braanen Sterri, blir det en liten ekstrarunde herfra.

For det første: All journalistikk begynner med fakta. Meninger og spekulasjoner står for egne regninger, men faktiske påstander må ha rot i virkeligheten. «Kommentaren er fri, men fakta er hellige», som den legendariske redaktøren C. P. Snow i The Guardian skal ha sagt. Dette ifølge en kommentarartikkel fra Sven Egil Omdal, publisert på Nasjonal Digital Læringsarena, så jeg formoder at kilden er korrekt.

Og som Pressens faglige utvalg flere ganger her hjemme har påpekt: Om kommentaren er aldri så fri, må også faktapåstandene i den være korrekte. Som det heter i Vær varsom-plakaten.

Aksel Braanen Sterri skriver søndag noen selvfølgeligheter rundt dette, men legger til at god journalistikk krever at vi tør å ta feil, hvis pressen skal avsløre makta. Han antyder også at jeg mente det ville vært bedre om Omdal «bare spekulerte» om Listhaug, og ikke kom med en faktapåstand samtidig.

Satt på spissen i dette tilfellet var svaret ja, men det betyr selvsagt ikke at jeg ønsker en (kommentar)journalistikk der man som hovedregel erstatter det faktabaserte grunnlaget med rene spekulasjoner og synsing.

Journalistikken må gjerne også ha meninger og kommentarer. Men det kan med fordel være enda tydeligere hva som er en faktapåstand og hva som er en spekulasjon. Og det som er av faktapåstander, må være korrekt. I hvert fall når det er mulig å gjøre det. Hvilket det beviselig var i for eksempel dette tilfellet.

Så til spørsmålet: Krever god journalistikk at vi tør å ta feil? Pressen tar selvsagt feil. Det gjør vi alle sammen, altfor ofte og for mye. Nettopp derfor er svaret nei, vi bør ta mindre feil. Om vi snakker kommentarartikler eller nyhetsjournalistikk: Vi bør jobbe enda hardere med å fremskaffe korrekte opplysninger og å basere journalistikken vår rundt det.

Som det nå rapporteres fra USA, ser man et klart oppsving for den klassiske journalistikken. Om det er nok til å «vinne tilbake tilliten» til tradisjonelle medier, vet ingen av oss. Slik et parti aldri kan, eller skal, få 100 prosent av stemmene, vil heller aldri mediene få 100 prosent tillit. Men i en tid der den er faretruende lav, bør man i hvert fall gjøre alt vi kan for å styrke den.

Og især overfor den gruppen som nå angriper pressen hardest, blant annet deler av ytre høyre og dets tilhengere. Som i Norge lever langt inn i regjeringsapparatet, med beskyldninger om fake news, «Pravda» og hva verre er.

Denne etterretteligheten er viktig for alle, alltid. Men akkurat nå kanskje aller viktigst for mediene som kan plasseres, mer eller mindre med rette, på venstresiden. Som den franske helgenen Bernhard av Clairvaux skal ha sagt det: «Veien til helvete er brolagt med gode intensjoner».

Til sist: Aksel Braanen Sterri misforstår noe om hva som ligger bak mitt engasjement, og hva som er mitt «ansvar». Jeg kunne sagt mye om hva jeg mener om Sylvi Listhaugs politikk, men det er ikke mitt anliggende.

Braanen Sterri skriver at vårt oppdrag som pressefolk er å avkle makta, og helt riktig: Det er ditt oppdrag, Aksel. Og din avis, som jeg håper fortsetter å begå maktkritisk journalistikk både på nyhetsplass og kommentarplass. Han glemmer imidlertid at det er flere mektige krefter i et samfunn. Og den fjerde statsmakt - pressen - har definitivt mye makt. Ikke minst i lys av hvor få som vokter dem.

Vi skal ikke påta oss det alene, men mitt oppdrag som redaktør for et (mediekritisk) bransjenettsted er å vokte vokterne, eller som det heter i andre ledd av Vær varsom-plakatens punkt 1.4: «Det er pressens plikt å sette et kritisk søkelys på hvordan mediene selv fyller sin samfunnsrolle.» Det kommer vi til å fortsette å gjøre.

Braanen Sterri får gjerne mene at det er å «korsfeste pressefolk som ikke treffer 100 prosent med tallene». Men jeg kan herved bekrefte at både kors, spiker og hammer er kvesset og klart for de neste syndenes forlatelse.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook