Anmeldelse: a-ha - «True North»

Det siste vi hører fra a-ha?

Vellykket comeback fra pop-veteranene.

Foto: Stian Andersen/Sony Music
Foto: Stian Andersen/Sony Music Vis mer
Publisert
a-ha_True_North_front
a-ha_True_North_front Vis mer

«True North»

a-ha

Pop

Utgitt: 2022
Plateselskap: Sony Music

«Filmatisk perle»
Se alle anmeldelser

ALBUM: Historien om a-ha er innholdsrik, kronglete og noen ganger turbulent. Noe bandet selv aldri har lagt skjul på selv heller. Punktum har vært satt flere ganger, men universet vil det åpenbart annerledes og her er vi igjen.

Plate nummer elleve heter «True North» og er en slag sammenslåing mellom film og musikk. Skjønt, plateprosjektet er nok målet og filmen middelet. Bandet uttaler selv at de alltid har ønsket seg nye tilnærminger til det å lage plate og ville utfordre seg selv ved å sette avgrensende tidsrammer for innspillingen.

Film og plate

Løsningen ble å hente inn Stian Andersen, bandets mangeårige og briljante fotograf, reise nordpå - nærmere bestemt, Bodø - og gi seg selv en tidsbegrensning på å spille inn og dokumentere. Resultatet er intet mindre et ganske så varmt og nært postkort fra det kalde nord.

Det handler om natur, oppvekst, miljø og hvordan omgivelsene farger deg som menneske.

Av og til kan det ha virket som at a-ha har måttet tvinge frem en plate, «Cast in Steel» fra 2015 opplevdes på sett og vis på den måten, her virker det som trioen med partnere har hatt lave skuldre og mye å melde.

Andektig

«I'm In» formelig perler ut av høytalerne, den er storslått, men samtidig fattet. De fine strykerarrangementene fra Arktisk Filharmoni danner myke bølger under Morten Harkets velvalgte vokallinjer. Det låter umiskjennelig a-ha, men har samtidig en ro og andektighet over seg som kler materialet perfekt.

«Hunter in the Hills» er en klassisk Paal Waaktaar-Savoy-komisosjon. Fiffige melodiske krumspring i skjønn forening prangende instrumentering og et duvende refreng som avrunding.

Tittelkuttet, «True North», har både tonale og arrangementsmessige slektskaper til den noe eldre a-ha-perlen, «Stay on These Roads». Saktegående og mektig og et stykke musikk som gir deg umiddelbare assosiasjoner til funklende nordlys og kneisende, snødekke fjelltopper. Filmatisk og storslagent.

«Bumblebee» er kanskje den fineste pop-låten bandet har skrevet på lange tider. Ukomplisert og hjertevarm som bare a-ha kan være på sitt beste.

Verdig sorti?

Om dette blir a-has siste, er det ingen som kan spå - uansett hva den ene eller den andre måtte si om den saken. Om så er, så har de i alle fall bøyd av med verdighet.

«True North» er en plate som både sementerer bandet som unike låtskrivere og samtidig viser nye toner og løsninger. Det er ikke alle band med en 40 år lang karriere forunt.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer