Djupedalutvalget: De foreslår en klageordning som vesentlig skiller seg fra andre klager i elevens hverdag, både i framgangsmåte, innhold og klageorganer, skriver Liselotte Aune Lee. Foto: Espen Winther.
Djupedalutvalget: De foreslår en klageordning som vesentlig skiller seg fra andre klager i elevens hverdag, både i framgangsmåte, innhold og klageorganer, skriver Liselotte Aune Lee. Foto: Espen Winther.Vis mer

Det skal ikke lages noen stortingsmelding. Jeg er bekymret

En ny klageordning må være nær skolen og eleven. Det må være noen som tenker helhet, noen som kjenner skolene og kommunene.

Meninger

Elevene har gode rettigheter på papiret, sier Djupedalutvalget i mobbeutredningen «Å høre til». Svikten skjer i iverksetting. Informasjon og implementering er utfordringene, sier de. Hvorfor er ikke den opplagte løsningen å informere og iverksette?

Nei. De foreslår en klageordning som vesentlig skiller seg fra andre klager i elevens hverdag, både i framgangsmåte, innhold og klageorganer. Jeg er ikke enig i at dette ville være enklere å formidle til elevene. Tvert imot: Andre regler, et nasjonalt klageorgan, vil kunne bli fjernt og byråkratiserende, og ta for lang tid.

En ny klageordning må være nær skolen og eleven. Det må være noen som tenker helhet, noen som kjenner skolene og kommunene. Det opplagte svaret må være å styrke Fylkesmannens tilsyn med skolene. Kanskje gi Fylkesmannen mulighet til å gi konkrete og målbare pålegg, sette tidsfrister og gi sanksjoner på samme måte som Arbeidstilsynet. Hvorfor? Fordi det psykososiale arbeidsmiljøet vil kunne være overlappende for elever og ansatte, det vil gi større likebehandling mellom lærlinger i bedrift og elever i skole, og det vil gi elevene kunnskap og erfaring som er overførbart til arbeidslivet.

Djupedal og utvalget hans snakker om systematisk HMS-arbeid og forslag om aktivitetsplikt med lovfestede krav til oppfølging. Det er jo en tilnærming til Arbeidstilsynets måte å jobbe på! Jeg forstår ikke hvorfor Djupedal, som selv er fylkesmann, ikke har vurdert det. Hvorfor skal man fjerne klager over elevenes psykososiale arbeidsmiljø fra Fylkesmannens øvrige tilsynsoppgaver i skolen? Henger ikke alt sammen - også i skolen?

Jeg savner en bredere utredning av Elevombudenes rolle. Man kan vurdere å gi Elevombudene oppgaver og ansvar på lik måte som pasient- og brukerombudene. Fylkesmann eller elevombud - lokale organer som elevene kan henvende seg til, og som vil ha forutsetninger for å være synlige lokalt, veilede og forebygge foruten å behandle klager.

Barneombudet er en klar stemme for barnets interesser. Jeg mener ombudet ikke må tillegges oppgaver som endrer denne funksjonen. Dersom klagemyndighet legges til ombudet, vil det være nødvendig for ombudet med en helt annen arbeidsstil hvor ombudet ikke kan konkludere på forhånd, må foreta en forsvarlig saksutredning hvor de berørte parter høres osv. Jeg tror ikke verken utvalget eller ombudet har tatt inn over seg at ombudsrollen har vesensforskjeller fra arbeidsmåten som en nøytral klageinstans. At det må få konsekvenser for måten de snakker med barn på. Det virker nemlig ikke sånn.

Jeg er bekymret. Det skal ikke lages noen stortingsmelding. Hva skjer når alt besluttes i departementets korridorer? Når ikke opplagte spørsmål er utredet engang? Gi nok verktøy til de som kan noe om tilsyn, skole og psykososialt skolemiljø. De som kjenner elevene, skolene og skoleeierne.

Utvalget sier det selv. Det er ikke reglene det står på.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.