Foto: Sony Music
Foto: Sony MusicVis mer

Anmeldelse: Bring Me the Horizon - «amo»

Det skal ikke være lett å være Bring Me the Horizon-fan

Tøyer strikken for langt.

ALBUM: Sheffield-gjengen Bring Me the Horizon har hatt en interessant karrierekurve. Fra å være et av den britiske metalcore-scenens mest lovende band, til dagens listeklatrende kommerssuksess, har de musikalske usvingene vært mange.

Det er ikke så fryktelig lenge siden Oli Sykes og bandet uttalte at de ikke kunne se for seg at de noen gang kom til å spille arenaer. Det siste året er det nettopp det de har gjort både hjemme og utaskjærs.

La det være klinkende klart med en gang, Bring Me the Horizons sjette album, «amo» kommer til å bli hatet og potensielt elsket. De som eventuelt slutter seg til sistnevnte gruppe er ikke nødvendigvis de som bidro til norgeshistoriens største støvsky foran en konsertscene da bandet gjestet Hove-festivalen i 2009 og som hadde «Suicide Season» og «Count Your Blessings» som oppvekstlydspor.

For å si det enkelt: Bandets sjette plate har mer til felles med EDM enn deathcore. Her er det heftige lift offs, superglatte lydflater og sanger om den vanskelige kjærligheten. Lydbildet er lett og mekanisk og gjestelisten teller navn som Grimes og Rahzel.

Førstnevnte er å høre på albumets kanskje drøyeste kutt, «Nihilist Blues». Her bobler det i bass-synther og det knatrer fra harde beats. Noen vil kanskje kalle det dancerock - det funker kun om man legger store mengder godvilje til.

Dani Filth-gjestende «Wonderful Life» har derimot den melodiske spenningen som gir låten karakter og nerve. Dessverre er de gode tilløpene i mindretall. Selv om bandet i «Medicine» og «Mantra» viser at de kan skrive velkalibrerte kommersrefreng, fremstår plata i sin helhet som retningsløs og forvirret. «In the Dark» låter som noe fra overskuddslageret til Ed Sheeran og slik vil man vel ikke ha det?

Skjær i sjøen til tross, man skal ikke utelukke at «amo» vil åpne noen nye dører for kvintetten, men en ting skal i alle fall være sikkert: Det skal ikke være bare, bare å være Bring Me the Horizon-fan i 2019.