Det skal mer til enn en pirat for å knekke Max Manus

Ulv, ulv om piratkopi.

(Dagbladet.no): Har en videokopi av «Max Manus», filmet med kamera bakerst i salen og lagt ut på nettet, betydd noe som helst for filmens kinobesøk?

Advokat-firmaet Simonsen, med den utrettelige piratjegeren Espen Tøndel i spissen, mener antakelig det. På oppdrag fra filmens produsenter jakter firmaet på en utro tjener i kinobransjen. En kinomaskinist skal ha videofilmet lerretet under en visning av vinterens store kinosuksess, og lagt opptaket ut på nettet.

Det skriver Dagens Næringsliv i dag, snart en måned etter at VG skrev omtrent det samme. En NTB-melding som siterer den rosa finansavisa videreformidles av blant andre DN.no (!), VG og Dagbladet.no. Hos oss gjør vi det under den dramatiske overskriften Sirkler inn Max Manus-pirat.

OM DET ER FILMENS PRODUSENTER, representert ved ringreven John M. Jacobsen, som har gått til Dagens Næringsliv, eller om avisa har gått til ham, vet jeg ikke. Nyheten denne gang er så vidt jeg kan forstå en påstand om at vedkommende kinomaskinist er i ferd med å bli sirklet inn. (Dog ikke før advokatfirmaet har fakturert et ukjent antall timer for tidkrevende og komplisert detektivvirksomhet.)

Til hvilken nytte?, må det være lov å spørre.

Å legge en kinofilm ut på nett slik at den er tilgjengelig for fri, ulovlig nedlasting, er et lovbrudd. Det er også en langt en mer graverende handling enn å laste ned en kopi til eget bruk av en film som allerede finnes på nett, noe blant andre unggutten som hadde lastet opp «Pitbull-Terje» fikk merke i 2006.

Men er det ikke litt pussig at man velger å gjøre en symbolsak av nettopp «Max Manus»,  en film som tegner til å bli Norges mest sette på kino gjennom tidene? Her snakker vi om en filmsuksess som er sjeldent dårlig egnet som eksempel på hvordan fildelingen angivelig holder folk borte fra kinosalen.

DIREKTE ABSURD blir det når vi vet at kopien det er snakk om, er et amatøropptak av kinolerretet, filmet med videokamera. Hvor mange i målgruppa for et spektakulært historisk drama som Max Manus lar være å se den på kino fordi det er mulig å laste ned en slik søplete kopi fra nettet?

Trolig svært, svært få.

I en kronikk her i avisa forrige uke hevdet Erik Fosnes Hansen at for hver ulovlig nedlastet kopi av filmen, går produsenten glipp av inntekter som kunne vært med på å finansiere nye, norske filmer. Jeg tror han tar grundig feil.

FOLK SOM KASTER BORT TO TIMER av livet sitt på å se en slik kopi, ville uansett ikke betalt for å se filmen på kino. Her snakker vi om piratkopiering for spesielt interesserte. Formatet betyr nødvendigvis et uskarpt, kontrastfattig og lyssvakt bilde, med publikum på radene foran i veien for kameraet, og med støy fra godteposer og småprat fra radene rundt fotografen som ødelegger filmopplevelsen ytterligere.


Hvis akkurat denne kopien er filmet i tom sal av en kinomaskinist, kan nok kvaliteten være noe høyere. Likevel betviler jeg meget sterkt at særlig mange av de angivelig nærmere 8000 som skal ha lastet ned en kopi, ville strømmet til kinosalene hvis denne piratkopien ikke fantes.

Dette er den tapte kinogenerasjonen. De venter til DVDen kommer - eller til noen har piratkopiert den.

Vi snakker dessuten om en film jeg vil tro primært appellerer til et voksent, kvalitetsbevisst publkum. Mange så godt voksne at de slipper unna med honnørbillett. De vil ha en god kinoopplevelse, og det er neppe spesielt dristig å anta at gjennomsnitsseeren av denne filmen har vesentlig lavere kompetanse om ulovlig fildeling enn dem som ser superheltfilmer som «Iron Man» eller tenåringsdramaer som «Twilight». 


- Dette er en film vi har brukt mye penger på å lage, og vi er avhengige av å få mye tilbake, sa John M. Jacobsen da VG skrev om saken i desember. Det har han som kjent fått, så til de grader. Likevel kjører han altså ut en ny runde. Det er mulig Jacobsen ønsker å sende et signal til videopiratene, for å hegne om egne og andres framtidige filmer. Eller kanskje er det det framtidige DVD-salget av «Max Manus» han bekymrer seg for?

DET SISTE TRENGER HAN NEPPE Å GJØRE. Den nettbaserte kulturøkonomien er uendelig mye mer komplisert enn et 1:1-forhold mellom ulovlig nedlasting og sviktende salg, spesielt når det gjelder storfilmene.


Se bare på to av fjorårets store kino- og DVD-suksesser: «The Dark Knight» ble lastet ned ulovlig syv millioner ganger, men var samtidig en av fjorårets aller største salgssuksesser. Mamma Mia har vært tilgjengelig som piratkopi i full DVD- og Blu-ray-kvalitet lenge, men er likevel en heidundrende kinosuksess og tidenes mest solgte DVD.


P.S. I kveld skal jeg se «Max Manus» på Colosseum med moren og broren min. Jeg gleder meg, men håper jeg slipper det min bedre halvdel opplevde da hun så den med sin mor i går: En tulling av en familefar med tre barn på raden foran, som undergravde avkommets kinokultur og ødela filmopplevelsen for de bak seg ved å tukle med mobiltelefonen med kraftig, blått skjermlys gjennom halve filmen. Der, kjære filmbransje, har dere sånt som får folk til å gå mindre på kino.