MOBBES: 3,7 prosent av elevene i elevundersøkelsen 2015 sier at de blir mobbet to til tre ganger i måneden på skolen.
<div>&nbsp;Foto: Jan Tomas Espedal / NTB Scanpix
</div>
MOBBES: 3,7 prosent av elevene i elevundersøkelsen 2015 sier at de blir mobbet to til tre ganger i måneden på skolen.
 Foto: Jan Tomas Espedal / NTB Scanpix
Vis mer

Det skal nytte å si ifra

Kristoffer (17) droppet ut av skolen. Han orket ikke mer.

Meninger

«De voksne så liksom bare forbi det hele og sa at jeg måtte ta igjen.»

Sitatet kommer fra Kristoffer på 17 år, som har droppet ut av skolen. Han orket ikke mer. Like før sommerferien bestemte han seg for å avslutte sin videregående opplæring, og blir dermed en av dem som står bak Norges frafallstatistikk. 73 prosent fullfører videregående opplæring i løpet av fem år, 67 prosent gutter og 78 prosent av jenter.

HOLDNINGSENDRING: Holdninger etableres gjennom erfaringer og påvirkning, skriver Ingrid Lund.
HOLDNINGSENDRING: Holdninger etableres gjennom erfaringer og påvirkning, skriver Ingrid Lund. Vis mer

Årsaken til frafall er sammensatt, men noe av det ungdommer selv svarer, i blant annet en kvalitativ studie, er knyttet opp til læringsmiljøproblematikk der fravær av tydelig og varm ledelse er sentralt gjennom opplæringsløpet. Og der det er fravær av voksen ledelse, får mobbingen gode vekstvilkår. Der det ikke er voksne som sier «stopp» når barn og unge krenker hverandre gjennom ord og handlinger, der skapes historier i et barne- og ungdomssinn som setter dype spor.

Det er barnehage- og skolestart. Nærmere 300.000 barn mellom ett og fem år skal begynne i barnehagen, og ca. 900.000 grunnskolebarn og ungdom i videregående opplæring skal starte på et nytt skoleår. 3,7 prosent av elevene i elevundersøkelsen 2015 sier at de blir mobbet to til tre ganger i måneden på skolen. 14,3 prosent av elevene sier at de har opplevd ulike former for krenkelse to til tre ganger i måneden eller oftere. Da er det krenkelser som «gjort narr av eller ertet», «noen spredte løgner om meg», «holdt utenfor», «truet meg», «slo, dyttet eller sparket meg» eller «negative kommentarer på utseende».

Det er vanskelig å se at disse kategoriene i elevundersøkelsen ikke går inn under mobbeforståelsen. Og enda vanskeligere er det å forstå at disse tallene ikke blir regnet med når både forskere, fagfolk og politikere oppgir tallet for elever som blir utsatt for mobbing i skolen. Kampanjene som de ti siste årene har kostet staten rundt 200 millioner kroner, har hatt liten effekt på nedgang av opplevde krenkelser for elever i norsk skole. Det er fakta uansett hvordan en vrir og vender på ord eller tall.

Regjeringen har i år etablert «Partnerskap mot mobbing» (2016-2021), som skal erstatte «Manifest mot mobbing» og skal være et forpliktende nasjonalt samarbeid i kampen mot mobbing. Og i kjølvannet av Djupedalsutvalgets arbeid kom Stortingsmelding nr. 19 nå i vår, som slår fast at «mobbing skal ikke skje» og «det skal nytte å si ifra». Viktige innspill og klar melding, det må manifesteres på den enkelte skole, hos den enkelte rektor og lærer og vises i den enkelte klasse og time, og i hvert eneste friminutt.

Handlinger bygger på holdninger. Hvordan kan en få holdningsarbeid inn som en grunnleggende faktor i forebyggende arbeid mot mobbing? Det finnes ingen enkle svar på det, fordi vi vet at holdninger handler om mye, blant annet om de moralnormene vi har i vårt samfunn som påvirker lovverk, politiske føringer, samfunnsdebatter og den enkeltes holdninger.

Det handler om familiers åpenhet eller lukkethet for å ta imot andres perspektiver, eller tviholde på etablerte holdninger som vises og høres i budskap som: «Barn er barn og de tåler en støyt» eller «vi fikk også gjennomgå når vi var barn, og jeg har aldri hatt vondt av det». Det handler om lærerens syn på egen rolle som veileder og rollemodell for sine elever som en del av læreryrket, eller bare som kunnskapsformidler med testresultater i eget fag for øyet.

Holdninger kan ikke programmeres inn i andre eller i oss selv via vekttallskurs. Holdninger etableres gjennom erfaringer og påvirkning. Treåringen prøver ut grenser for å finne ut av verden og hvilke regler som gjelder, og 14-åringen opponerer mot foreldre og verden for øvrig for å finne seg selv. Både treåringen og 14-åringen trenger foreldre og ansatte i barnehage og skole som veileder dem, som støtter og går foran som gode rollemodeller. Det igjen betyr at i hjem, i barnehage, i skole, i utdanningene, på arbeidsplassen og i de offentlige rom må de gode verdiene løftes fram. Måten vi snakker til hverandre på og om hverandre må preges av respekt selv om vi er uenige med hverandre, som voksne forbilder for barn og unge.

Studenter i lærerutdanningene må gjennom undervisning på høgskoler og universiteter, og i praksis få veiledning på hvordan deres holdninger og handlinger i møte med barn og unge er avgjørende for forebygging av mobbing. Da kan det også være at det er noen som ikke skal bli lærere eller barnehagelærere, fordi enkelte studenters holdninger til egen rolle og handlinger ikke stemmer overens med lærerprofesjonens etiske retningslinjer: «Barnehagelærere, lærere og ledere skal gripe inn og verne barnehagebarn og elever mot krenkelser, uavhengig av hvem det er som utfører dem.»

Med holdningsarbeid på agendaen, vil en kunne hindre at en slipper å få flere 17-åringer som sier: «De voksne så liksom bare forbi det hele og sa at jeg bare måtte ta igjen.» Mobbing skal ikke skje, og at det skal nytte å si ifra for alle elever i norsk skole som opplever seg krenket.