Du leser nå Dagbladet Pluss

Det skjer mye rart, overraskende, vilt og farlig når man driver nødhjelp i krigsområder

Er det mulig å drive humanitær hjelp under en borgerkrig uten å ta parti for ofrene? Nei, mente Norsk Folkehjelp og valgte side for Sør-Sudan. Det gikk «på livet løs».

KRIG PÅ KRIG:  SPLA-soldater i Pageri i Øst-Ekvatoria etter kamper mellom styrkene til Salva Kiir og Riek Machar, som splittet det nye landet langs etniske linjer. Etter frigjøringskrigen kom borgerkrigen for Sør-Sudan. Foto: NTB Scanpix
KRIG PÅ KRIG: SPLA-soldater i Pageri i Øst-Ekvatoria etter kamper mellom styrkene til Salva Kiir og Riek Machar, som splittet det nye landet langs etniske linjer. Etter frigjøringskrigen kom borgerkrigen for Sør-Sudan. Foto: NTB ScanpixVis mer

Da Sør-Sudan kunne utrope seg som en uavhengig stat 9. juli 2011, var det etter en lang, væpnet frigjøringskamp mot det islamistiske regimet i Khartoum, nord i Sudan, et land delt både religiøst og etnisk. Men det kunne ikke ha skjedd uten utenlandsk hjelp.

Det er det eneste tilfellet i historien hvor en norsk hjelpeorganisasjon, Norsk Folkehjelp, og staten Norge har spilt en hovedrolle i å opprette en ny stat. Overflatisk sagt ble Sør-Sudan skapt av norsk organisasjonsinnsats og penger fra USA, men naturligvis med den sørsudanske frigjøringskampen som grunnlag og internasjonalt diplomati i bakgrunnen.

Tragisk nok var Sør-Sudan allerede på frigjøringsdagen i ferd med å gå inn i en ny borgerkrig, nå mellom lederne i frigjøringskampen. Tidligere generalsekretær i Folkehjelpa, Halle Jørn Hanssen, og tidligere FN-sjef i Sør-Sudan, Hilde Frafjord Johnson, stiller seg nok noen vanskelige spørsmål om hva som gikk så galt.

Har du allerede abonnement?   Logg inn

Dagbladet Pluss – mer av virkeligheten

    Du er nå inne på en Dagbladet Pluss-artikkel. Den kan du få tilgang til med et abonnement på Dagbladet Pluss.

    Dagbladet Pluss er enda mer av virkeligheten. Redaksjonen vår jobber hver dag for å gi deg kvalitetsartikler du bare må lese. Vi har satt dagsorden i over 150 år og er stolte av den prisbelønte journalistikken vår. Med et Dagbladet Pluss-abonnement får du både ferske premium artikler hver dag og tilgang til hele arkivet vårt. Det vil si alle avisene helt tilbake til 1869! Les Dagbladet Pluss på alle plattformer - både desktop, mobil og tablet - når du vil, hvor du vil.

6 MÅNEDER*

UT ÅRET

60 kr

(0,33 kr per dag)

KJØP 6 MÅNEDER*

KJØP NÅ
Du har valgt:

Dagbladet Pluss

6 MÅNEDER* 60 kr per 6 måneder. 0,33 kr per dag.

*Alle abonnement fornyes automatisk til ordinær pris når perioden utløper (449 kr/6 månader) , men det er ingen bindingstid. Du kan si opp når som helst, men senest 48 timer før perioden utløper.

1 UKE*

PRØVEPERIODE

0 kr

(0 kr per dag)

KJØP 1 UKE*

KJØP NÅ
Du har valgt:

Dagbladet Pluss

1 UKE* 0 kr per 1 uke. 0 kr per dag.

*Alle abonnement fornyes automatisk til ordinær pris når perioden utløper (55 kr/uke) , men det er ingen bindingstid. Du kan si opp når som helst, men senest 48 timer før perioden utløper.

1 MÅNED

99 kr

(3,33 kr per dag)

KJØP 1 MÅNED

KJØP NÅ
Du har valgt:

Dagbladet Pluss

1 MÅNED 99 kr per 1 måned. 3,33 kr per dag.

Alle abonnement fornyes automatisk til ordinær pris når perioden utløper, men det er ingen bindingstid. Du kan si opp når som helst, men senest 48 timer før perioden utløper.

3 MÅNEDER

249 kr

(2,76 kr per dag)

KJØP 3 MÅNEDER

Kjøp nå
Du har valgt:

Dagbladet Pluss

3 MÅNEDER 249 kr per 3 måneder. 2,76 kr per dag.

Abonnement fornyes automatisk til ordinær pris når perioden utløper, men det er ingen bindingstid. Du kan si opp når som helst, men senest 48 timer før perioden utløper.

  • *Abonnementet fornyes automatisk til ordinær pris etter tilbudsperioden (449,-/6 måneder; 55,-/uke)
  • Abonnement fornyes automatisk til ordinær pris når perioden utløper, men det er ingen bindingstid. Du kan si opp når som helst, men senest 48 timer før perioden utløper.

Betal trygt med Visa eller Mastercard.