DEBATT

Det skrevne ords voldsomme beviskraft

Man må holde åpent for at også troverdige kilder kan ha misforstått eller slurvet - i hvert fall når det foreligger konkret dokumentasjon på at det er blitt begått en feil.

MISFORSTO TERRORBEKYMRING: NRK misforsto hvor mange som var "svært bekymret" for terror - og tviholdt på sin tolkning selv i møte med tydelig dokumentasjon på misforståelsen. Bildet er fra en terrorøvelse på Nøtterøy. Foto: Thomas Rasmus Skaug
MISFORSTO TERRORBEKYMRING: NRK misforsto hvor mange som var "svært bekymret" for terror - og tviholdt på sin tolkning selv i møte med tydelig dokumentasjon på misforståelsen. Bildet er fra en terrorøvelse på Nøtterøy. Foto: Thomas Rasmus Skaug Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

Forrige ukes Debatten på NRK diskuterte terror og terrorberedskap, og hadde blant annet invitert direktøren for DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap) for å fortelle oss om befolkningsundersøkelsen de nylig hadde gjennomført for å måle "hva vi som folk har av tillit til regjering og Storting i arbeidet med (terror)beredskap". Programleder Ingunn Solheim siterte selv fra undersøkelsen at "37 % av oss har ingen tillit til regjering og 27 % av oss har ingen tillit til det Stortinget gjer."

Realiteten - som det fremgår tydelig av det aller første diagrammet i rapporten - er imidlertid at det kun er 13 prosent som har "ingen tillit" til regjeringen, og bare 7 prosent som svarer det samme om Stortinget. (Forøvrig har NRK også brukt tallene for generell tillit og ikke for spørsmålet som handler spesifikt om krisehåndtering - men disse to resultatene avviker relativt lite fra hverandre.)

Så er det riktig at rapporten også presenterer de samme resultatene i et annet diagram, der det ganske riktig er henholdsvis 37 og 27 prosent som havner i laveste kategori. Men det er tydelig forklart at denne grafen slår sammen svaralternativene 1 og 2 til én gruppe - og at det er 1 som betyr "ingen tillit". De intervjuede ble bedt om å svare på en 5-punkts-skala der 1 er definert som "ingen tillit" og 5 som "stor tillit". De andre punktene på skalaen er ikke gitt noen konkret definisjon, men det er naturlig å tolke summen av 1+2 som "liten eller ingen tillit" - en tolkning som også NRK selv sier i ettertid at de burde ha brukt.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer