MISFORSTO TERRORBEKYMRING: NRK misforsto hvor mange som var "svært bekymret" for terror - og tviholdt på sin tolkning selv i møte med tydelig dokumentasjon på misforståelsen. Bildet er fra en terrorøvelse på Nøtterøy. Foto: Thomas Rasmus Skaug
MISFORSTO TERRORBEKYMRING: NRK misforsto hvor mange som var "svært bekymret" for terror - og tviholdt på sin tolkning selv i møte med tydelig dokumentasjon på misforståelsen. Bildet er fra en terrorøvelse på Nøtterøy. Foto: Thomas Rasmus SkaugVis mer

Det skrevne ords voldsomme beviskraft

Man må holde åpent for at også troverdige kilder kan ha misforstått eller slurvet - i hvert fall når det foreligger konkret dokumentasjon på at det er blitt begått en feil.

Meninger

Spaltist

Doremus Schafer

er en mediekritisk spaltist og blogger. Han skriver under pseudonym for Dagbladet og Manifest Tidsskrift med støtte fra Fritt Ord, og blogger på doremusnor.wordpress.com.

Siste publiserte innlegg

Forrige ukes Debatten på NRK diskuterte terror og terrorberedskap, og hadde blant annet invitert direktøren for DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap) for å fortelle oss om befolkningsundersøkelsen de nylig hadde gjennomført for å måle "hva vi som folk har av tillit til regjering og Storting i arbeidet med (terror)beredskap". Programleder Ingunn Solheim siterte selv fra undersøkelsen at "37 % av oss har ingen tillit til regjering og 27 % av oss har ingen tillit til det Stortinget gjer."

Realiteten - som det fremgår tydelig av det aller første diagrammet i rapporten - er imidlertid at det kun er 13 prosent som har "ingen tillit" til regjeringen, og bare 7 prosent som svarer det samme om Stortinget. (Forøvrig har NRK også brukt tallene for generell tillit og ikke for spørsmålet som handler spesifikt om krisehåndtering - men disse to resultatene avviker relativt lite fra hverandre.)

FEM TRINN: Grafikken viser at det kun er 13 prosent som har "ingen tillit" til regjeringen, og bare 7 prosent som svarer det samme om Stortinget.
FEM TRINN: Grafikken viser at det kun er 13 prosent som har "ingen tillit" til regjeringen, og bare 7 prosent som svarer det samme om Stortinget. Vis mer

Så er det riktig at rapporten også presenterer de samme resultatene i et annet diagram, der det ganske riktig er henholdsvis 37 og 27 prosent som havner i laveste kategori. Men det er tydelig forklart at denne grafen slår sammen svaralternativene 1 og 2 til én gruppe - og at det er 1 som betyr "ingen tillit". De intervjuede ble bedt om å svare på en 5-punkts-skala der 1 er definert som "ingen tillit" og 5 som "stor tillit". De andre punktene på skalaen er ikke gitt noen konkret definisjon, men det er naturlig å tolke summen av 1+2 som "liten eller ingen tillit" - en tolkning som også NRK selv sier i ettertid at de burde ha brukt.

NRK mener at feilen likevel ikke påvirket den påfølgende debatten nevneverdig, noe som forsåvidt er riktig. Men når man vil formidle slike funn til 400-500.000 seere, burde de jo helst være korrekte - og det er tross alt en viss forskjell på ingen tillit (med ettertrykk på "ingen") og at en stor del av befolkningen har liten tillit.

Men man innrømmet i hvert fall denne feilen da man ble gjort oppmerksom på den - noe som slett ikke er noen selvfølge. I februar, da DSB offentliggjorde undersøkelsen, skrev NRK nemlig også om funnene, under (den korrekte) overskriften "Nordmenn frykter terror mest".

Denne artikkelen fremhever at "Ifølge undersøkelsen er 35 prosent av befolkningen svært bekymret for at Norge rammes av et terrorangrep de kommende fem årene." - og her har man begått tilsvarende misforståelse som Solheim, ved at man bruker summen av svaralternativ 4 og 5, til tross for at spørreskjemaet uttrykkelig sier at det er alternativ 5 som betyr "svært bekymret". Summen av 4 + 5 vil da naturlig tolkes som "bekymret eller svært bekymret" - dette utgjør 35% av de spurte, men bare 11% er "svært bekymret".

Samme feil begås lenger nede i samme artikkel når man skriver at "50 prosent mener det er svært sannsynlig at Norge vil bli rammet av terror i løpet av de neste 10 årene" (bare 25% svarte "svært sannsynlig") og at "I undersøkelsen svarer 30 prosent at de tror myndighetene vil håndtere angrepet på en god måte, mens 31 prosent tror de vil håndtere det på en svært dårlig måte" (kun 12% svarte "svært dårlig").

Nok en gang har man tydeligvis blitt lurt av grafen der 1+2 og 4+5-svarene er slått sammen - og disse misforståelsene er hakket mer forståelige, ettersom grafen er merket med "4 + 5 (svært godt)", og det er svært lett å ikke oppfatte at "svært godt" skal kobles utelukkende til '5' og ikke til '4 + 5'.

Når heller ikke skillet mellom "bekymret" og "svært bekymret" er voldsomt avgjørende for oppslaget, konkluderte jeg den gang med at dette ikke var vesentlig nok til å fortjene noen artikkel fra min side - jeg sendte avgårde en kort epost til NRK for å gjøre dem oppmerksom på feilen, og regnet med at saken var ute av verden med det.

Det skulle imidlertid vise seg å ikke være så enkelt - jeg mottok isteden et svar fra NRKs redaksjonssjef som var både høflig og imøtekommende, men som fastholdt at de hadde gjort det eneste riktige - med henvisning til at DSB selv hadde skrevet at "1 av 3 nordmenn er svært bekymret for at terrorister skal lykkes med et angrep på norsk jord", og dermed var det umulig for NRK å gjøre annet enn å videreføre DSBs tolkning og ordvalg.

Jeg forsøkte da (etter beste evne og i flere runder) å forklare at når man har en skala som går fra 1 til 5, og 5 er definert som "svært bekymret", så kan åpenbart ikke de som svarer '4' regnes med blant de "svært bekymrede" (hadde de vært "svært bekymret" ville de jo pr. definisjon svart 5 og ikke 4). Jeg argumenterte videre for at det burde være helt naturlig og standard å omtale svar '4' som "bekymret" - men at dersom de nå mente at dette var en fortolkning som de ikke kunne foreta på egen kjøl, så måtte de i tilfelle kontakte DSB/rapportforfatterne og spørre dem hva som er riktig tolkning.

Like fullt valgte NRK å avslutte diskusjonen ved å beholde alle de feilaktige tallene i artikkelen, men tilføye et avsnitt aller nederst om at "Spørsmålene i DSBs undersøkelse er stilt på en 5-punktsskala hvor 1 står for ikke bekymret/ikke sannsynlig/svært dårlig og 5 står for svært bekymret/svært sannsynlig/svært godt. DSB har valgt å gruppere sammen svaralternativene 4 og 5. Hele undersøkelsen er lagt ut på DSBs nettsider."

Dette er selvsagt en fullstendig utilstrekkelig 'korrigering' av direkte feilaktige tall, og setningen "DSB har valgt å gruppere sammen svaralternativene 4 og 5" gir knapt nok noen mening i denne sammenhengen. Man kan selvsagt "gruppere sammen" de svaralternativene man måtte ønske - akkurat som en SSB-statistikk kan velge å gruppere Stavanger sammen med resten av Rogaland, eller sammen med andre norske storbyer som Oslo, Bergen og Trondheim, eller sammen med andre byer med en stor oljenæring - alt ettersom hva statistikken omhandler og hva slags analyser man ønsker å foreta. Men uansett hva slags "gruppering" man velger, så kan man ikke summere opp tallene for alle rogalendinger/storbyer/oljebyer og så påstå at dette representerer Stavanger alene!

Det er også tydelig - og skuffende - at NRK ikke fulgte henstillingen om å henvende seg til DSB for å få avklart hva tallene egentlig betydde. Da jeg kontaktet DSB og påpekte feilen i deres pressemelding, responderte man nemlig umiddelbart med å beklage feilen og rette til "1 av 3 nordmenn er bekymret eller svært bekymret for at terrorister skal..." NRK kunne altså lekende lett fått samme avklaring ved en enkel henvendelse til kilden - men isteden inneholder deres artikkel fortsatt den samme feilen i skrivende stund.

Som tidligere nevnt, hadde det aldri ramlet meg inn at denne lite vesentlige feilen skulle avstedkomme en slik lang prosess elller artikkel fra min side. Men selv om feilen i seg selv er nokså marginal, så er prosessen i seg selv avslørende for hvor avsindig vanskelig det kan være å få korrigert en feilaktig påstand når den først har oppstått.

På én måte føles det litt urettferdig å rette kritikken særlig mot NRK, som i det minste tok seg å besvare mine henvendelser og forsvare sin mangel på retting (i motsetning til visse redaksjoner som er mer tilbøyelige til å avvise henvendelsen med "Vi forholder oss ikke til anonyme!", eller bare ignorere den fullstendig). Men det er likevel bemerkelsesverdig og betenkelig at man, selv når man faktisk investerer tid til å undersøke saken og gå i dialog, fortsatt tviholder på en tolkning som er så åpenbart feil.

I dette tilfellet hadde man altså direkte tilgang på en primærkilde som helt eksplisitt oppga at det var kun 11% som svarte "svært bekymret". Ikke bare presenteres dette i et lettfattelig og tydelig diagram, men i tillegg står det uttrykkelig i tekstboksen ved siden av at "En andel på 11% oppgir at de er svært bekymret for 'Terrorangrep i Norge'".

At NRK fortsatt insisterer å beholde sin feilaktige fremstilling - med henvisning til at de bare følger DSBs tolkning av rapporten - er et grelt eksempel på hvordan "Jammen, det står jo her at ____" blir et argument som det krever ekstraordinære motbevis for å overvinne. Når i tilllegg det er en presumptivt autoritativ kilde som har skrevet at ____, kan det være nesten umulig å imøtegå dette - selv når man, i dette tilfellet, kan vise til primærkilden og påvise at den ikke gir grunnlag for å si ____; og den autoritative kilden til alt overmål ville vedgått at de hadde gjort en feil dersom man bare hadde tatt seg bryet med å spørre dem.

Moralen i historien er todelt: For det første må media bli flinkere til å gå direkte til kilden og kontrollere opplysninger, og ikke bare automatisk anta at gjengivelsen er korrekt. Ikke minst må media skjerpe seg i så måte når det gjelder rapportering av funnene fra ulike undersøkelser - der er normen at man bare slavisk gjengir pressemeldingen fra de som har bestilt undersøkelsen, selv om primærkilden er enkelt tilgjengelig (og bestilleren ofte kan ha interesse av å vinkle resultatene i en eller annen retning).

Og for det andre: Nettopp fordi slike gjengivelser tillegges en slik voldsom beviskraft, må media være seg sitt ansvar bevisst og passe på at de selv ikke setter feilaktige opplysninger på trykk. Selv opplysninger som er perifere med tanke på 'hva artikkelen egentlig handler om', må kontrolleres og dobbeltsjekkes - fordi i det øyeblikket de er publisert, vil de potensielt bli gjentatt og betraktet som ugjendrivelig fasit i det uendelige.

En noe lengre versjon av artikkelen er publisert på forfatterens blogg.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook