SISTE KAPITTEL: Den sjette og siste sesongen av Lena Dunhams «Girls» har premiere 12. februar på HBO. Video: HBO Vis mer

Anmeldelse: «Girls» sesong 6

Det skulle ikke være mulig, men sexen, nakenheten og dansingen er faktisk enda kleinere enn før

«Girls» er tilbake for siste gang.

ANMELDELSE: Serier som får diktere selv når og hvordan de vil gå inn i solnedgangen, får gjerne en ekstra vitamininnsprøytning i sluttsesongen. Skal vi tro de tre første episodene i sisteetappen til «Girls», er det også tilfelle her. En serie som i blant har slarket litt i mellomsesongene er tilbake med skarpere fokus, skjerpet formidling og mer nådeløse observasjoner.

Og man skulle kanskje ikke tro dette var mulig, men de har altså greid å gjøre sexen, nakenheten og dansingen enda kleinere enn før.

#DENFØLELSEN: Når du har lyst til å le av, klemme og filleriste noen på samme tid. Foto: HBO
#DENFØLELSEN: Når du har lyst til å le av, klemme og filleriste noen på samme tid. Foto: HBO Vis mer

Selvpåførte tjuefemårskriser

På overflaten har ikke «Girls» endret seg mye, vi følger fortsatt de fire venninnene som elsker å hate hverandre i deres bortskjemte, navlebeskuende ferd gjennom både New York og mer eller mindre selvpåførte tjuefemårskriser.

Hannah bor med sin homofile eks Elijah som et gammelt ektepar, og har fått trykket en kronikk i «New York Times» om hvordan bestevenninnen stjal kjæresten hennes. Adam og Jessa på sin side har bygget seg en liten verden av dop, kjønnssafter og hverandre i leiligheten der Ray egentlig bor, men (forståelig nok) ikke orker å være, og da nesten-forholdet Ray har med Marnie begynner å knirke fordi Marnie sliter med å bry seg om så mye annet enn Marnie, vil han helst flytte inn igjen til sin eks Shoshanna (som for øvrig er behagelig tonet ned i forhold til den litt malplasserte revyfiguren hun etter hvert utviklet seg til).

Apropos Marnie, skilsmissen hennes viser seg å bli like turbulent som selve ekteskapet (og mer langvarig), noe som byr på gjensyn med den fabelaktig ustabile Desi, og episodenes aller største latterpunkter.

Forvirrende følelser

Nytt av året er at jentene begynner å ane at de er litt for gamle for dette, og at det er på tide å bestemme seg for hva slags menneske man vil være og hva slags merke man vil sette på verden. Hannah øyner en ny livsanskuelse (samme hedonisme, bare uten skyldfølelsen!) gjennom en bakoverlent surferdude spilt av Riz Ahmed («The Night Of»), men det spørs om disse menneskene i det hele tatt har evnen til reell selverkjennelse eller endring.

Girls sesong 6

5 1 6
13. februar 2017
Beskrivelse:

Siste sesong med de selvopptatte jentene i New York

Kanal:

HBO

Se alle anmeldelser

«Girls» er en serie som gladelig gjør det vrient å like karakterene sine, de balanserer hele tiden hårfint mellom å være sympatiske og irriterende, og skaper den litt forvirrende følelsen der man vil le av, klemme og filleriste noen på samme tid.

«Girls» på sitt aller beste

Denne ambivalensen tar den også med i formspråket, tonalt spretter den rundt som en pingpong-ball, fra sketsj til karakterhumor og plutselig tungt drama. I episode 2 snur den på en femøring fra samlivssåpe til thriller for komisk effekt, og i treeren er den en lavmælt, enkeltstående novellefilm omtrent uten en eneste vits, der Hannah inviteres hjem til en eldre forfatter (en dempet å-fy-flate-prestasjon av Matthew Rhys fra «The Americans») for å diskutere karakterdrapet hun har skrevet på ham. Girls har gjort kunst av slike flaskeepisoder før (episoder som foregår på én location med få skuespillere, der serien gjerne er ute etter å spare penger), og denne er intet unntak, den er i praksis en halvtimes dialogscene, en debatt om seksuelle gråsoner, maktkamper, ansvar og overgrep.

Den er utfordrende, ubehagelig, kompleks, og «Girls» på sitt aller beste.