TV-anmeldelse: «The Last of Us»

Det skulle ikke være mulig

Tv-serien basert på et av tidenes beste dataspill er ikke bedre enn sitt forelegg på absolutt alle punkter. Men heldigvis er den det på de aller viktigste.

Kantarellzombier: Seriversjonen av et av tidenes beste dataspill lykkes bedre enn man skulle tro var mulig, mener Dagbladets anmelder. OBS: Traileren inneholder spoilere. Video: HBO Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

TV-SERIE: Det er ikke bare bare å tilføre noe nytt til den postapokalyptiske zombiesjangeren. I «The Last of Us» har verden gått under. Igjen.

Menneskeheten er tilnærmet utslettet i en pandemi. Igjen. Og selvsagt holder en fascistisk politistat de overlevende i karantenesoner, igjen, for å beskytte dem fra de infiserte, som har blitt til blodtørstige zombier.

Igjen.

Nytt denne gangen er at zombiepesten ikke skyldes et virus, men noe så tilsynelatende tilforlatelig som en sporesopp. Den høyst reelle parasittsoppen cordyceps, eller snylteklubbe som den så nusselig heter på norsk, har som overlevelsesstrategi å infisere småkryp som maur og ta kontroll over hjernen deres, og i praksis gjøre dem til zombier så den får spredt seg videre. Cordyceps er ikke farlig for mennesker. Trodde vi.

Du vet hvor dette bærer.

Road movie

Den eks-militære anleggsarbeideren Joel (Pedro Pascal fra «Narcos» og «The Mandalorian») lever et begivenhetsløst liv med sin datter og bror i Austin, Texas når det første utbruddet kommer i 2003. Tjue år senere er han alene i karantesonen i det som en gang var Boston, og livnærer seg som småsmugler og svartebørsforhandler av piller og rasjoneringskort.

Les artikkelen gratis

Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.