Anmeldelse: «The Sister» på TV 2 Sumo

Det skumleste er vinbudsjettet

Krimserien «The Sister» er et oppkok av grøsserklisjeer.

KRIMSERIE: Russel Tovey er Nathan i TV2 Sumo-serien «The Sister». Trailer: TV 2 Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

«The Sister»

Krimserie

Tidspunkt: Torsdag 25. mars
Beskrivelse: Psykologisk grøsser med en umiskjennelig følelse av b-film.
Kanal: TV2 Sumo

««The Sister» er så visst en lillesøster.»
Se alle anmeldelser

Serieskaper Neil Cross er mannen bak gode, til tider selvgode «Luther». Nå har han laget tv-serie av sin egen roman «Burial». Det er en bedre tittel enn «The Sister», som røper litt for mye.

«The Sister» er så visst en lillesøster. Hun er en miniserie på fire episoder, og som «Luther» har hun ambisjoner om å føye seg inn i rekken av gode, psykologiske thrillere. Denne gangen med islett av Stephen King.

Vi beveger oss i et dramatisk univers med hastige tilbakeblikk, regntunge netter og tåkelagte skogsfelt. Den skumle musikken kjenner ikke sin besøkelsestid, skuespillet er ikke all verden, og jeg har mest lyst til å dra hjem. Men som anmelder er jeg nødt til å se videre.

Mumle, mumle

«The Sister» byr på gjensyn med den kuriøse skuespilleren Russell Tovey («Being Human», «Sherlock)». Han spiller Nathan, en pregløs hverdagsmann som mumler og mumler, så spiss ørene! Det tilhører sjeldenhetene at han snakker i fullstendige setninger. Her må du passe på tålmodigheten din, så den ikke overanstrenges

Nathan rystes når Bob (Bertie Carvel), et uvelkomment ansikt fra fortiden, dukker opp på dørstokken hans. Bob er virkelig en nifs karakter, som gir serien en vital dose grøss. Han er selvsagt inspirert av sin navnevenn i «Twin Peaks», krysset med Fagin fra Oliver Twist.

Forsvinning

Nathan lever sammen med Holly (Amrita Acharia fra norske «Frikjent»). Plottet kretser rundt søster hennes, som forsvant for flere år siden. Mysteriet er ikke så opplagt som det høres ut. Radig får vi se flashbacks av Nathan og Bob som bærer liket hennes ut i skogen. Seriens driv ligger i hvem som drepte henne, og vi blir minnet om at den egentlig skulle slippes til Halloween.

Miniserien hjemsøkes av en umiskjennelig følelse av B-film. Dumme valg spøker i kulissene. Gapende plotthull overtrekkes med pussige sammentreff, og de strekker seg som et fallnett under serien. Plot-twistene er så forglemmelige at det ville vært en prøvelse å gjengi dem.

Sett bort fra Bob, er seriens skumleste parti vinbudsjettet. I bortimot enhver scene ser vi veiving med store rødvinsglass. Rett og slett nifst.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer