Det smilende diktatur

Nok en rikholdig, kunnskapsrik, intelligent og velskrevet roman fra Mubarak-kritikeren Aswany.

BOK: «Egypt er verre enn noensinne. (…). Undertrykkelse, fattigdom, tyranni, mangel på framtidshåp, fravær av nasjonal målsetting.» Sitatet er lagt i munnen på en av de mange skikkelsene i den egyptiske forfatteren Alaa Al Aswanys siste roman. Aswany er bosatt i Kairo, og har markert seg som en skarp kritiker av Mobaraks regime. Hans anbefalelsesverdige «Yocoubian-bygningen» har ligget på salgstoppene både i Egypt og internasjonalt. Den blir nå film.

Forfulgte akademikere

Aswany selv er utdannet tannlege, delvis fra USA. Og det er nettopp et utvandret egyptisk akademikermiljø som er sentrum for handlingen i «Chicago». Et miljø med et svært høyt akademisk nivå, fordi alle som har noe å bidra med blir forfulgt i hjemlandet, og må flykte.

Det gjelder også bokas koptiske doktor Karam. Hans karriere ble stoppet i Egypt fordi han var kristen. Han flykter til et USA der han regnes som nok en ambisiøs og mistenkeliggjort farget araber. Men han får i det minste anledning til å jobbe seg opp. Han blir blant USAs mest kjente hjertekirurger, og får sin søte hevn da hans forfølger fra Egypt må opereres.

Torturisten

Mer enn en samlende handling har Aswzany laget en rekke typer som på ulike måter eksemplifiserer dagens Egypt – og dagens USA. Det sterkeste angrepet kommer gjennom skildringen av Shakir fra Egypts hemmelige politi. Han skapte seg en karriere da han revolusjonerte torturmetodene mot de opposisjonelle. Tradisjonelle metoder som juling, slag under fotsålene og pisking, førte til at altfor mange døde.

Slue Shakir fant at de heller skulle kle av og beføle konene og mødrene mens fangene så på. I visshet om at de fleste «tilsto» da de kom så langt som til trusselen om voldtekt.

Aswany har det som skal til for å skape handlingsmettede underholdningsromaner med både mening og politisk brodd. Han er verken melodramatisk, klisjéfull eller spekulativ. Fortellerstilen er lett og tilforlatelig, delvis humoristisk, av og til nesten karikert. Noe som står i skarp kontrast til de mange rå episodene Aswany forteller om, og som forsterker inntrykk av Egypt som bare en tilsynelatende sivilisert stat: Et slags smilende diktatur.

«Det finnes nå kvinner i Egypt som går med hansker for ikke å føle seksuelt begjær når de håndhilser på en mann», heter det i boka. Et sentralt tema er innstrammingen av kvinnenes frihet i Egypt. En økende religiøse fanatismen som Aswany kaller «en kollektiv depresjon med religiøse symptomer.» Blant bokas mange skjebner – litt for mange etter min mening – finner vi en sterkt troende muslimsk kvinne som blir sexfiksert. En annen går i sin seksuelle frustrasjon til innkjøp av en dildo. Akkurat dette skal ha falt mange egyptiske lesere tungt for brystet.

11. september

Også USA får sitt i denne boka, som ikke tilfeldig er lagt til Chicago. En by med ekstreme rasemotsetninger. Handlingen er lagt til tida like etter 11. september, da terroristhysteriet var som verst. Og om det kan være snakk om noen samlende plott i «Chicago», er det gjennomgangshistorien der en gruppe opposisjonelle planlegger en demonstrasjon, eller kanskje et kupp, mot den egyptiske presidenten når han skal komme på statsbesøk. Hva som skjer skal ikke røpes her. Annet enn at denne veldig gode boka – som veldig gode bøker flest – ikke kan lokke med en tilgjort happy end. Snarere er det vel snakk om en egyptisk tragedie.