SLUTTER SEG TIL STOLTENBERG: «Jeg slutter meg til statsministerens betraktninger ved slike korsveier. Stoltenberg sa det slik: «Det som ikke fungerer må repareres. Det som er bra må bevares», skriver kronikkforfatteren. Foto: Morten Holm / Scanpix
SLUTTER SEG TIL STOLTENBERG: «Jeg slutter meg til statsministerens betraktninger ved slike korsveier. Stoltenberg sa det slik: «Det som ikke fungerer må repareres. Det som er bra må bevares», skriver kronikkforfatteren. Foto: Morten Holm / ScanpixVis mer

Det som er bra må bevares

Ønsker man, som i 2005, å introdusere virkemidler som forsterker effekten av en tendens som allerede er der?

Første fase av arbeidet med rammebetingelsene for bokbransjen er over. Ekspertene har talt. Først gjennom rapporten «Utredning om litteratur- og språkpolitiske virkemidler» som forelå ved årsskiftet. Nå kommer Helge Rønning og Tore Slaattas to rapporter om tilstanden i Europa. Mange høringsinstanser skal så få komme med sine innspill i perioden fram til høringsfristen 16. april.

I boka «En bokpushers bekjennelser» skriver jeg følgende avsnitt om hva som nå bør komme - og hva som vil skille denne prosessen fra det som skjedde sist rammebetingelsene ble endret:

«Det bør være mulig å få meislet ut en litteraturpolitikk for framtida - fundert på analyser, debatt og forhåpentligvis langsiktighet. Desto større vil kontrasten være til håndverket i 2004/2005.

(…) I kulturpolitikken kan det offentlige enten nøye seg med å legge til rette generelle rammebetingelser for den kulturelle utfoldelsen eller gripe mer direkte inn. I første alternativ uttrykkes noen overordnede og generelle føringer for hva som er ønskelig å oppnå, men man overlater til aktørene å finne de konkrete løsningene. Slik var situasjonen i bokbransjen inntil 2004.

Fra tidlig på totusentallet har det offentlige engasjementet i filmsektoren vært annerledes. Man har valgt å bygge opp et sett med konkrete mål som bransjen skal måles opp mot. I dag styrerbransjen etter målene i stortingsmeldingen Veiviseren. Til gjengjeld har bransjen fått tilført stadig økende offentlige tilskudd. Fortløpende evalueres måloppfyllelsene, fulgt opp av eventuelle nødvendige justeringer av målene. Det kan diskutere som målene er for mange. Viktigere er at denne tilnærmingen fungerer.

Artikkelen fortsetter under annonsen

(…) Den tredje vei, som kulturminister Svarstad Haugland og moderniseringsminister Meyer valgte i 2004, er den verste. Uten antydning til konsekvensanalyse grep man inn i bransjevilkår som hadde vært framforhandlet gjennom mange tiår. La oss håpe at denne tilnærmingen vil bli stående i norsk kulturhistorie som det unntaksstuntet det var.»

Alle som er opptatt av litteraturens posisjon og betydning bør være svært glad for prosessen som dagens kulturminister, Anniken Huitfeldt, har valgt.

I dag styres kulturfeltet etter hvordan man innfrir på fem hovedområder: Tilgjengelighet, kvalitet, mangfold, bredde og fornyelse.

Særlig på det siste området har bokbransjen blitt kritisert. Gårsdagens seminar på Litteraturhuset var i så måte interessant. Det store fornyelsesspørsmålet handler hvordan man skal møte de teknologiske mulighetene - og utfordringene. Robert Levine har i boka «Free ride» på en god måte beskrevet endringene de ulike mediebransjene har vært igjennom.

Som han sier: «Kulturen vil overleve, men det er et åpent spørsmål om vi i framtida vil kunne betale profesjonelle opphavsmenn og utøvere». Hans analyse av konsekvensene av kravene om gratis - eller svært billig innhold er: «Resultat har vært et «race» mot bunnen, og det uunngåelige svaret fra medieselskap har vært å kutte - først i ansatte, så i ambisjonene, og til slutt i kvalitet.»

INGEN LØSNING: «Den tredje vei, som Svarstad Haugland og Meyer valgte i 2004, er den verste,» skriver Kristenn Einarsson.
INGEN LØSNING: «Den tredje vei, som Svarstad Haugland og Meyer valgte i 2004, er den verste,» skriver Kristenn Einarsson. Vis mer

Musikkbransjen har vært først i løypa for å tilpasse forretningsmodellene til nye teknologiske muligheter. Og rapporter nå at de mener at de har funnet løsninger - i alle fall i forhold til dagens teknologiske utfordringer. Det som synes helt klart er at bokbransjen ikke bare kan finne en «copy-paste»-løsning basert på hva musikkbransjen har kommet fram til, selv om vi henter mye læring fra det de har gjort.

Mens vi jobber med de nye løsningene er det viktig at vi fortsatt har øye for de fire andre kravene som skal innfris: tilgjengelighet, kvalitet, mangfold og bredde.

«Endringer i et nokså godt fungerende bokmarked bør være godt gjennomtenkte, og komme etter at involverte parter - forfattere, forlag og bokhandlere - har kommet grundig til ordet», skrev Kathrine Ree Holmøy i Klassekampen tidligere denne uka.

Nå er det bokbransjens oppgave å påvise hva vi får til innenfor disse fem områdene - og hva vi skal bli bedre på. Første anledning til å gjøre det blir på et stort bransjeseminar den 20. mars.

I boka har jeg ytterligere et råd til politikerne: Skal man endre rammebetingelsen til en velfungerende bransje må man forstå de endringskreftene som bransjen allerede er utsatt for. Bokavtalen i 2005 hadde et primært mål innen distribusjon av norsk litteratur, å redusere bokklubbenes posisjon. På det tidspunkt den ble introdusert hadde allerede bokklubbenes andel av markedet sunket med en tredjedel.

Det er ikke vanskelig å se hva som vil skje i Norge framover, selv om dagens rammebetingelser opprettholdes: E-boka vil ta markedsandeler fra P-boka. Nettbasert handel vil ta markedsandeler fra landbasert bokhandel. Ønsker man, som i 2005, å introdusere virkemidler som forsterker effekten? Eller er det klokt å ha en mer tilpasningsorientert tilnærming til situasjonen?

Jeg slutter meg til statsministerens betraktninger ved slike korsveier. Dagbladet dekket tidligere denne måneden statsminister Jens Stoltenbergs innlegg under de nordiske sosialdemokraters gjennomgang av den «nordiske modellen» på Runö tidligere i år:

Hva må da gjøres i en krevende tid? Stoltenberg sa det slik: «Det som ikke fungerer må repareres. Det som er bra må bevares».

Bokbransjen skal I løpet av første kvartal gjennomføre en omfattende analyse av hva som bør repareres og hva som bør bevares. Så håper vi på en god dialog med politikerne for å få på plass et system som gjør bøkene tilgjengelige for alle, som opprettholder mangfold, kvalitet og bredde. Og at vi som bransje viser at vi kan ivareta fornyelsesmulighetene som blant annet ligger i den teknologiske utviklingen.