Jobbe i bilen: I de fleste yrker kan man jobbe mens man reiser, blant annet bruke tiden i bil til å prate med forretningspartnere. Slik tror åpenbart regjeringen at også advokaters arbeidsdag fungerer, skriver artikkelforfatteren. Foto: Nito / Shutterstock / NTB scanpix
Jobbe i bilen: I de fleste yrker kan man jobbe mens man reiser, blant annet bruke tiden i bil til å prate med forretningspartnere. Slik tror åpenbart regjeringen at også advokaters arbeidsdag fungerer, skriver artikkelforfatteren. Foto: Nito / Shutterstock / NTB scanpixVis mer

Debatt: Advokaters reisegodtgjørelse

Det som er en god måte å jobbe på som advokat, er en dårlig måte å jobbe på mens man kjører bil

Manglende kunnskap gir dårlig politikk. Regjeringen bør ta seg bryet med å sette seg inn i advokaters hverdag og yrkesutøvelse.

Meninger

Regjeringen foreslår å halvere salærsatsen for fraværsgodtgjørelse for advokater og sakkyndige. Resonnementet er at moderne teknologi gjør det mulig å jobbe underveis, slik at reisene i seg selv kan være inntektsbringende.

Marius Dietrichson, leder i Advokatforeningens Forsvarergruppe. Foto: Monica Kvaale
Marius Dietrichson, leder i Advokatforeningens Forsvarergruppe. Foto: Monica Kvaale Vis mer

I de fleste yrker kan man jobbe mens man reiser. Man kan bruke tiden i bil til å prate med forretningspartnere, og timene på tog eller fly til å lese dokumenter og skrive strategier og mye annet. Slik tror åpenbart regjeringen at også advokaters arbeidsdag fungerer.

Det er ett år siden justisminister Anders Anundsen forsvarte den systematiske underreguleringen av advokatenes salærsats med at «970 kroner er en god timelønn». De fleste andre vet at salærsatsen ikke er lønn, men næringsinntekt – som skal dekke husleie, IKT, forsikringer, pensjon med mer. I gjennomsnitt kan 30 – 50 prosent av salærsatsen tas ut som advokatens lønn.

At politikerne utøver sin makt over advokaters rammevilkår, uten å sette seg inn i disse, bør altså ikke overraske oss. Det regjeringen ikke forstår denne gangen, er at advokater er underlaget en lovbestemt taushets- og fortrolighetsplikt. Det er strengt ulovlig for oss advokater å jobbe med en sak dersom det er andre tilstede som kan se eller høre hva vi gjør.

Informasjonen som utsettes for spredningsfare i slike tilfeller kan være politidokumenter, barnevernsdokumenter, kommunale dokumenter, med videre, og i enkelte tilfeller dokumenter som faller inn under sikkerhetsloven. Spredningsfaren vil også omfatte taushetsbelagte helseopplysninger, sensitive klientopplysninger og lignende. Offentlige transportmidler vil dermed som regel være utelukket som arbeidsplass for en advokat.

Er det så ikke bare å ta bilen? Problemet er at advokaters arbeid svært ofte involverer mye og komplisert informasjon som innebærer lesing av fysiske og elektroniske dokumenter – og å ta notater under telefonsamtaler. Det som er en god måte å jobbe på som advokat, er en meget dårlig måte å jobbe på mens man kjører bil.

De advokatene som rammes av regjeringens forslag til besparelse, kan heller ikke alltid be klienten komme til kontoret. Vedkommende befinner seg nemlig ikke helt sjelden i varetekt eller fengsel.

Mens de fleste akademikeryrker gjerne utøves fra et kontor, utøver advokatene store deler av vårt arbeid i fengsler, på krisesentre, i barnehus og domstoler. Det alle disse stedene har felles, er at det er langt mellom dem – særlig utenfor de store byene.

Mener regjeringen at distriktadvokatene må tåle en lavere inntekt, ettersom de har bosatt seg utenfor de største byene? Eller ønsker man å gi advokatene ytterligere insentiv til å slutte å ta saker som honoreres gjennom salærforskriften?

Regjeringen bør ta seg bryet med å sette seg inn i advokaters hverdag og yrkesutøvelse. Ikke for advokatenes skyld, men for det rettshjelpssøkende publikums skyld. Manglende kunnskap gir nemlig dårlig politikk, også på rettsstatens område.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook