DEBATT

Det som er mest motiverende er ikke alltid det man lærer mest av

For å ha tro på noe slikt, kan en aldri ha undervist norske ungdommer – eller så må det være svært lenge siden en sto bak et kateter.

KNIVER OM OPPMERKSOMHETEN: Sosiale medier og spill er for eksempel bare noen av mange fristelser som konkurrerer om oppmerksomheten. Det er lett å glemme at det ikke sjelden kan være et motsetningsforhold mellom det som er mest motiverende og det en lærer mest av, skriver Karl-Eirik Kval. Foto: Berit Roald / NTB scanpix
KNIVER OM OPPMERKSOMHETEN: Sosiale medier og spill er for eksempel bare noen av mange fristelser som konkurrerer om oppmerksomheten. Det er lett å glemme at det ikke sjelden kan være et motsetningsforhold mellom det som er mest motiverende og det en lærer mest av, skriver Karl-Eirik Kval. Foto: Berit Roald / NTB scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

Motivasjon og klasseledelse er alt som skal til, er mantraet som messes fra skoleledelse, departement og direktorat. Hvis lærerne bare utøver riktig klasseledelse og er motiverende nok, kommer elevene hver dag presis og gjør det de skal.

Hadde det bare vært så vel. For det en helt ser bort fra, er at det av og til kan være slitsomt og gjøre litt vondt å lære. Skal en for eksempel lære å spille gitar eller bli god i et språk, må en gjennom mange timer med kjedelig repetisjon før det løsner.

Dessuten: Hvordan i all verden skal det være mulig å gjøre undervisningen så variert, spennende og motiverende at 30 elever med ulike kunnskaper, interesser og ferdigheter ikke skal drømme om noe annet enn å dukke opp til undervisninga presis 190 dager i året til flere undervisningstimer om dagen?

For å ha en kullsviertro på noe slikt, kan en aldri ha undervist norske ungdommer – eller så må det være svært lenge siden en sto bak et kateter. Sosiale medier og spill er for eksempel bare noen av mange fristelser som konkurrerer om oppmerksomheten.

Her om dagen hadde jeg elevsamtaler der jeg spurte elevene om hvordan det er å jobbe med (de svært gode) arbeidsoppgavene i boka. Kjedelig, men vi lærer mye av det, var den vanlige kommentaren. La meg legge til at jeg har brukt kviss (på papir) og Kahoot og andre såkalte mer motiverende aktiviteter, men det var altså ifølge mine elever mindre å lære av dem enn av de «kjedelige» arbeidsoppgavene.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer