DAGEN DERPÅ: Han har vært «Stjernekamp»-vinner i et lite døgn. Og mener fortsatt det er uvirkelig. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
DAGEN DERPÅ: Han har vært «Stjernekamp»-vinner i et lite døgn. Og mener fortsatt det er uvirkelig. Foto: Lars Eivind Bones / DagbladetVis mer

«Stjernekamp»-vinner Knut Anders Sørum

Det som irriterer Knut Anders Sørum mest, er at han prater altfor mye om seg selv

Men dagen derpå er «Stjernekamp»-vinneren mest opptatt av klisjeer.

(Dagbladet): Hvis Knut Anders Sørum (40) hadde møtt seg selv som liten gutt, ville han sagt: «Slapp helt av. Det kommer til å gå bra. Det er ingenting å være redd for.»

Det gikk helt bra i går. Sørum ble stående som vinner av NRK's «Stjernekamp». Det kjenner han i dag. For selvfølgelig ble det feiret.

- Ikke noen fare, dette kan vi, sier han.

En suite på Hotel Royal Christiania i Oslo var leid til nachspillet. Der tålte de litt bråk. Der hentet de bare flere glass når det var nødvendig.

Så la oss begynne med det ultimate vinnerspørsmålet: Hva føler du nå?

- Glede. Litt utmattelse. Forvirring. Det har vært uvirkelig moro, og nå er det ufattelig deilig å skulle tenke på andre ting.

FINALISTENE: Sørum og Nicoline Berg Kaasin var gårsdagens to finalister. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
FINALISTENE: Sørum og Nicoline Berg Kaasin var gårsdagens to finalister. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer

Klisjé-rådet

Sørum smiler. Får spørsmål om hva som er det beste rådet han noen gang har fått, og smiler litt til.

- Jeg vet det er en klisjé, men det blir viktigere og viktigere for meg. «Livet er kort, husk å leve mens du gjør det.» Livet fyker jo forbi, og plutselig har det gått uten at du la merke til det.

Selv følger han det rådet litt for hardt innimellom. Syns han selv.

- Jeg må si til meg selv: Kan du ikke bare bremse litt da. Men nei, jeg må få med meg alt, gjerne samtidig. Kan ikke unne meg å slappe av fordi det alltid skjer noe jeg kan gå glipp av. Det blir litt masete.

La hjernen få fred

Så når han skal unne seg den ultimate luksus, tar han av seg klokka og står på ski. Eller går en tur i skogen. For et par år siden lot han klokke være klokke en hel måned, mens han gikk pilgrimsferden til Santiago de Compostela.

Den eneste oppgaven han hadde, hver dag, var å gå. Følge pilene til målet.

- Du får tid til å tenke, eller du trenger ikke tenke i det hele tatt. Jeg hadde ingen plan om å finne svaret på livets gåter, men heller la hjernen få litt fred.

Vi er ikke noe gode på akkurat det, mener han. Kroppen pleier vi alt vi kan, vi trener og spiser sunt og klipper hår og trimmer skjegg.

- Men hjernen, den glemmer vi.

Fint med rare folk

Han er enig med seg selv om at han sjelden tar seg tid til denslags. At sitt eget råd til den yngre utgaven av seg selv om å ta det med ro, ikke alltid er lett å følge. Og så er det et par ting til han gjerne ville sagt til den unge Knut Anders:

- Pass deg for folk som vil forandre deg. Hemme deg. Vingeklippe deg. Samfunnet vårt er så opptatt av å putte folk i bokser. Det syns jeg ikke noe om. Det er ikke noe galt i at folk er rare. Det er fint med mangfold.

Han putter folk i bås selv også.

- Ja, og når jeg oppdager det, gir jeg meg selv et klaps. Det provoserer meg hvis folk har problemer med annerledeshet. Da må jeg poste noe på Facebook.

Og en siste ting - når vet man at man er forelska?

- Hvis du lurer på det, så er svaret at så lenge du lurer, så er du ikke forelska.

Og dermed er det tid for å la hjernen hvile. Det er fortsatt dagen derpå.