SKADD PÅ JOBB:  «Han fikk som fortjent. For er man så arrogant at man ber en storvokst og fysisk aktiv gjest om å ta det litt rolig på dansegolvet av hensyn til andre gjester, så er det bare rett og rimelig at gjesten forsvarer sin ære ved å kline ei flaske i ansiktet på vakten», skriver artikkelforfatteren. Dette er bilde av kollegaen etter vold på arbeidsplassen. Foto: Privat
SKADD PÅ JOBB: «Han fikk som fortjent. For er man så arrogant at man ber en storvokst og fysisk aktiv gjest om å ta det litt rolig på dansegolvet av hensyn til andre gjester, så er det bare rett og rimelig at gjesten forsvarer sin ære ved å kline ei flaske i ansiktet på vakten», skriver artikkelforfatteren. Dette er bilde av kollegaen etter vold på arbeidsplassen. Foto: PrivatVis mer

Det spiller ingen rolle om min kollega er pappa og ektemann. Han er fortsatt bare en jævla dørvakt!

Man erfarer mennesker på sitt absolutt verste i denne bransjen, noe som også gjenspeiler gjestens oppfatning av dørvakten.

Meninger

Det dømmende blikket sier mer enn tusen ord. Aller tydeligst føler man den påtatte høfligheten etterfulgt av den usikre, men nedlatende holdningen.

For et øyeblikk siden var vi likeverdige. Det var frem til vi begynte å snakke om jobb, og jeg presenterte meg som dørvakt!

Vi kaller det «bransje», for det er vel ennå ikke verdig å kalles et yrke? Det er jo liksom ingen viktig jobb. Alle kan jo bli dørvakt, bare man er arrogant nok, har dårlig selvtillit, maktbehov og lav intelligens.

En dørvakt har ingen sjel, og heller ingen følelser. En dørvakt er en kald, sadistisk og maktsyk jævel.

La oss gå noen år tilbake. Inne på et kontor i en nattklubb etter et ukentlig møte, småprater jeg med stedets driftsleder, som i dag er et meget kjent navn i bransjen. Stemningen er humoristisk når vi mimrer om våre tidligere erfaringer. På et tidspunkt avslører jeg mine tanker om å skrive ei bok om disse erfaringer som dørvakt, men at jeg er usikker på om den ville bli tatt seriøst.

Responsen uteblir et lite øyeblikk mens han titter tydelig betenkt ned i kaffekoppen. Stemningen blir straks mer seriøs. Han titter opp og ser meg dypt inn i øynene før han sier oppgitt:«Det er ingen som kommer til å tro deg, dessverre!»

Artikkelen fortsetter under annonsen

For det som har skjedd i fylla, har liksom ikke skjedd på virkelig. Man vil ikke erkjenne at det finnes en surrealistisk verden hvor hverdagen har tatt pause, der normal folkeskikk og oppførsel ikke gjelder. Minst av alt at det finnes kunnskapsrike mennesker med både erfaring og gode intensjoner som jobber i dette kaoset.

Det føles naivt å tro at dørvakter har til hensikt å skape trivsel, trygghet og sikkerhet for sine gjester. 80-tallets stereotypiske og halvkriminelle dørvakter er fortsatt det man forbinder med disse menneskene. Det er lettere å akseptere at dørvaktene har en personlig agenda mot gjestene de setter grenser for, som trynefaktor, diskriminering eller rasisme. Man vet jo selv best når man har drukket for mye, og det er jo når man er på grensen til bevisstløs. Eller?

De udugelige dørvaktene som kaster ut gutter som «bare flørter» ved å ubedt stikke hender og fingre opp i jentenes private områder. Enda verre er de dørvaktene som ber den sovende gjesten lufte seg når han «bare er litt trøtt». Eller de dørvaktene som nekter en overstadig beruset gjest inngang når man er en hel gjeng som skal inn, og dermed ødelegger kvelden for alle. Og de forbanna dørvaktene som ikke slipper deg gratis inn når man kjenner noen som kjenner en som har jobbet der tidligere, eller at man er en generelt kjekk gjest som tjener uhorvelig mye penger som man har tenkt å bruke i baren.

Da er det helt greit å skjelle ut disse udugelige og sadistiske vaktene. Sørg for at de får sparken! Gi dem gjerne en ørefik også. Hvis ikke det hjelper, så kan man spytte på dem eller gå helt opp i ansiktet og filme dem med mobilen.

Og blir man fortalt at man er uønsket på stedet på grunn av tidligere voldsepisoder, narkotika, hærverk, dårlig oppførsel og lignende, så er det helt greit å drapstrue dørvakten. Også privat. Man bør i det minste utøve litt vold.

Bildet øverst viser min kollega og venn nylig. En time før ville du møtt en høflig og hyggelig vakt med et stort smil og en positiv holdning, dedikert til å jobbe for at du skal føle deg trygg.

Han fikk som fortjent. For er man så arrogant at man ber en storvokst og fysisk aktiv gjest om å ta det litt rolig på dansegolvet av hensyn til andre gjester, så er det bare rett og rimelig at gjesten forsvarer sin ære ved å kline ei flaske i ansiktet på vakten, med full kraft. Selv om vakten etterpå var ute av stand til å se noe på grunn av alt blodet, og ikke gjorde noe videre motstand, så er det greit å følge opp med noen knyttnever.

For å ikke skape antakelser om hvilken etnisitet gjesten hadde, så kan jeg presisere at dette er snakk om en ekte norsk og velkledd mann.

Det spiller ingen rolle om min kollega er pappa og ektemann. Han er fortsatt bare en jævla dørvakt!

Slike grove episoder skjer heldigvis ikke hver uke, men konflikter oppstår likevel på omtrent hvert skift, i større eller mindre grad.

Mye av stridens kjerne bunner egentlig ned til det faktum at menig mann har for lite kunnskap når det kommer til Alkoholloven, i forhold til de forventninger som kreves fra politikerne, kommunene og igjen skjenkekontrollen.

Midt i denne gigantiske kontrasten mellom det offentliges forventninger og publikums forutsetninger, blir det oss udugelige dørvakter som må bringe Alkohollovens «løgn» i form av voksenopplæring til de allerede påvirkede gjestene. Til og med overfor godt voksne advokater på julebord har jeg vært nødt til å høflig sitere Alkohollovens paragrafer, hvor ikke så høflige lovnader om «å miste jobben på mandag» har kommet i retur.

Men vet dere hva? Det er faktisk helt greit! Vi liker utfordringer.

Til tross for noen alvorlige hendelser og ukentlig hets, så er jobben stort sett veldig takknemlig. For mesteparten av gjestene man møter er heldigvis gode mennesker. Alt det positive man opplever, veier opp for det negative uansett. Det er ikke første gang dørvakter opplever grov vold, og det blir heller ikke den siste. Denne gang derimot synes jeg det var på tide å sette et lite fokus på det i form av dette innlegget, da slike hendelser påvirker hele bransjen.

Dørvakt er et yrke, men viktigst av alt, så er det en lidenskap!

En ekte dørvakt ser belønning i å hjelpe andre mennesker. De er ikke feilfrie, og det vil alltid finnes noen som ikke burde vært dørvakter. Men med dagens krav til skikkethet, utdanning og oppfølging så er dørvaktene mer profesjonelle enn noen gang.

En ekte dørvakt er ikke bare en som har tatt alle kurs og blir ansatt som dørvakt. Det er en som har lidenskap og er dørvakt i sitt hjerte. Mange har andre jobber utenom. Det handler om hva man er, ikke hva man jobber som.

En ekte dørvakt er empatisk og er glad i mennesker. De er interessert i at alle gjestene har det bra, og sørger for trivsel og service. Når en dørvakt overtaler deg til å ta på deg skoene igjen, så er det for at du ikke skal kutte beina dine på glasskår.

En ekte dørvakt er profesjonell og legger personlige følelser til side. Om gjester som tidligere har utøvd vold mot vakter selv blir skadet, så er vakten der for å ta vare på denne. Selvfølgelig!

En ekte dørvakt er lojal og ansvarsfull overfor sine kolleger. De har plass til nye kolleger under opplæring, men de har ikke plass til dem som ikke har riktige holdninger og forutsetninger for jobben. De jobber kontinuerlig med seg selv og sine kolleger for at bransjen skal bli bedre.

Dørvakten er der for å skape trivsel, og for at du skal kunne føle deg trygg mens du tar en pause fra hverdagen!

Innlegget er opprinnelig publisert på bloggen Exulto.no.