Det står om livet for NRK

Det står om livet for NRK: Skal institusjonen bli et lukket nasjonalt analogt museum, eller kaste seg for fullt ut på det åpne digitale verdenshav?

NRK trenger penger, sjefen vil gjerne ha en milliard kroner og snakker ellers om abonnements-tv og andre planer og løsninger. Men det NRK trenger først, er en dyptpløyende, prinsipiell og grunnleggende debatt som kanskje kan føre til konsensus om hva vi vil med NRK.

Medieminister Anne Enger Lahnstein har kanskje et nasjonalistisk syn også på NRKs rolle. Hun sa etter møtet med styreformann Trygve Ramberg og kringkastingssjef Einar Førde tirsdag at hun er NRK-vennlig, hva nå det måtte innebære.

  • De to herrene sa blant annet at NRKs strategi «er helt på linje med den praksis som er etablert hos flertallet av allmennkringkastere det er naturlig å sammenlikne med». Lahnstein har iallfall samme dilemma som sin britiske kollega Chris Smith. For også i dette spørsmålet følger NRK først og fremst storesøster BBC. De to institusjonene er nå de eneste gjenværende allmennkringkastingsselskapene av noen betydning i Europa. BBC var det store forbildet som public service-organisasjon. Da BBC fikk anledning til å bli delvis privatisert fulgte NRK etter, først med å bli en stiftelse, så med å bli et aksjeselskap og i stand til å operere på det kommersielle markedet nesten uten statlige bindinger. Men disse bindingene er fremdeles så sterke at det er mulig å hale NRK inn igjen og unngå privatisering.
  • Det som skjer i NRK nå er som et lite ekko av de dramatiske endringene BBC gjennomgår i høst. BBC er i gang med å integrere hele sin samlede nyhetstjeneste samtidig som det opprettes en 24-timer-i-døgnet tv-kanal som Smith ennå ikke har gitt løyve til. Det opprettes et selskap i USA som skal resirkulere noe av BBCs stoff og kabeldistribuere det tilbake til de britiske øyer - men nå med reklame. Det dannes et selskap i USA i samarbeid med naturprogramselskapet Discovery.
  • Debatten om denne «amerikaniseringen» inneholder allerede argumenter som at amerikansk programmålsetting er «energisk, spennende story-ledet turn-on», mens britisk er «vanskelig, abstrakt og provoserende turn-off». Der har man problemstillingen klinkende klar.
  • Tar du den, så tar du den, har vært Førdes motto i dialogen med politikerne. Han har fått det som han ville med forbausende liten motstand og på kort tid. Politikerne har vært lette å snu. Wam og Førde minner nå om at da Stortinget sa ja til å lage AS av NRK, sa det også ja til etablering av datterselskaper. Lahnsteins forgjengere har sagt ja til dannelsen av det kommersielle NRKAktivum. Førde og Wam hevder at de så langt har full politisk legitimitet for det de driver med. Spørsmålet er nå hvor lenge de skal få ha det.
  • Alle europeiske public service-kringkastere er mer eller mindre kommersialisert - også BBC og NRK i realiteten. De andre selskapene er helt eller delvis reklamefinansiert og kvaliteten har gått den veien alle ventet. Faren for urenslighet inntreffer nettopp når finansieringen blir grumset. Rene kommersielle selskaper er en ting - de rene lisensfinansierte er motstykket. Det er uhyre vanskelig etisk, kulturpolitisk og økonomisk å balansere mellom de to. Det viser seg igjen at det ikke er noe som heter å være litt gravid. NRK har opplevd flere eksempler på tvilsomme saker det siste året: Skandalen med popmusikken i P3, snikreklamen i «Portrettørene» og det bombastisk politisk ukorrekte å drive kremmervirksomhet fra utlandet for å omgå norske lover og regler.
  • Kommersialiseringen av NRK truer programinnholdet og den truer lisensen - som er fundamentet for kvaliteten på innholdet. Sammenblandingen av lisenspenger og andre penger fører med seg en svekkelse av NRKs troverdighet og autoritet og kan bli like usmakelig som sammenblandingen av pressestøtte og andre inntekter i A-pressen.

I Norge sier Einar Førde og TV-shop-direktør Arne Wam det samme som sine britiske kolleger: Det gjelder å ruste seg til å vinne kampen om det digitale hegemoniet, det gjelder å skaffe seg partnere i det kommersielle og finansielle miljøet, det gjelder å overleve i medienes globalisering med stadig økende kravet til penger for å utvikle teknologi og til å kjøpe sport og underholdning. Og, heter det beroligende, for å kunne fortsette å være i stand til å ta vare på den nasjonale egenart. Debatten vi har gående om sponsing og TV-shop er illustrerende for alle disse momentene.

NRK er i det hele tatt oppe i en situasjon som skriker om en prinsipiell debatt om veivalget. Og den debatten må den nye medieministeren ta før hun gir Førde den milliarden han ber om - fra det offentlige.