Helgekommentar fra Aage Borchgrevink:

Det stengte sinn

Hvis legen sier du er syk, drep hen. Da blir du frisk.

FLU HARTBERG
FLU HARTBERGVis mer
Meninger

I skrekkfilmer ligger gruen i at du ser det uvitende offeret som glad og fornøyd går i dusjen, i skogen eller romskipet og ikke merker monsteret som lurer i skyggene. Du kjenner trangen til å advare stakkaren, men kan intet gjøre.

Slik oppleves det noen ganger å diskutere klima med oljebransjen. I følge vitenskapens prognoser og prediksjoner er vi på vei mot kollaps, men folk utviser stor kreativitet for å avvise nyheter de ikke liker.

24. mai advarte Stavanger Aftenblad på lederplass om at ”flere hundre millioner mennesker, ja kanskje flere milliarder, står i akutt fare for å miste livsgrunnlaget sitt dersom temperaturen på jorda fortsetter å stige.”

Slikt blir lagt merke i oljehovedstaden. En oljejournalist spurte kjapt om hvorvidt avisen hadde vitenskapelig dekning for påstanden og om den trodde at milliarder av mennesker kan dø av fire graders oppvarming.

”Stille kritiske spørsmål er jobben min,” påpekte han, ”kall det gjerne en yrkesskade.”

Dermed rant kildene inn på sosiale medier. Fra Legeforeningens advarsler om økt forekomst av heterelatert sykdom og infeksjonsfare , via regjeringens Klimarisiko-utvalgs nifse fremtidsfortellinger , til Verdensbankens og Det internasjonale klimapanelets scenarier , påpekte samtlige at selv om usikkerheten er stor, er konsekvensene av en tre til fire graders oppvarming sannsynligvis dramatiske for livet på jorden mot slutten av dette århundret.

Beboelige deler av jorden er redusert til områdene lengst i nord og sør, matproduksjon og økosystemer bryter sammen i store deler av havet og på land, omfattende migrasjon vil finne sted ettersom store deler av kloden er ubeboelig, mange arter dyr og planter vil dø ut. I tillegg vil de såkalte tilbakekoblingene (at skogen dør og frosne drivhusgasser frigis) styre klimaet, noe som gjør handlingsrommet for menneskene mindre.

Vi kan håpe at en teknologisk revolusjon vil endre dette bildet, men i skrivende stund er det altså dit vi er på vei ettersom utslippene fremdeles øker. Å tallfeste antallet mennesker som vil dø på grunn av klimasammenbrudd i fremtiden, er selvsagt umulig. Det har journalisten rett i, men at Stavanger Aftenblad har belegg for påstanden sin i kildene er det ingen tvil om.

Eller?

Verken oljejournalisten eller tilhengerne hans lot seg imponere. Neste fase i debatten handlet om å skyte budbringeren. FNs klimapanel hadde angivelig ”lite dekning” for scenarioene sine . Fremtiden i våre henders sammenstilling av kunnskap om konsekvensene av tre og fire graders oppvarming var ”cherrypicking”, uten at den kildekritikken ble utdypet.

Oljejournalisten skrev på Twitter at: ”Vitenskapen er ganske overbevisende, men dessverre er det mye spinn og dobbeltkommunikasjon som kan føre til at folk mister interessen.” Hvis vitenskapens budskap om at sammenbruddet nærmer seg er overbevisende, skulle man tro det var hovedsaken, og ikke dets form?

Klimarisikoutvalget, som består av fremstående fagfolk, hadde ifølge oljejournalisten gått ”langt utenfor sitt mandat” når de gjenga Klimapanelets scenarier i sin vurdering av risiko. Hvordan man kan vurdere fremtidig risiko uten å forestille seg hvordan fremtiden ser ut, ble ikke forklart, men én som likte denne kritikken av Klimarisikoutvalget var Equinors sjeføkonom Eirik Wærness.

Han presiserte straks at det han likte var forespørselen om kilder og budskapet om grundighet , men det er ikke første gang at Wærness deler klimaskepsis (som i realiteten ofte er et snilt begrep på vitenskapsfornektelse) på sosiale medier.

13 mai delte Wærness et innlegg av professor Per Arne Bjørkum som sammenlignet Klimapanelet med astrologer, siden klimamodellene angivelig ikke kan sette opp etterprøvbare teorier om fremtiden . Bjørkum har en kontroversiell historie som kritiker av klimavitenskapen, og har blant annet avskrevet klimateorien som ”meningsløs vitenskap” – en posisjon som ikke deles av flertallet av verdens klimaforskere, for å si det forsiktig.

”Om usikre prognoser og behovet for at forskning gir håp og ikke bare dommedagsprofetier,” oppsummerte Wærness artikkelen

For det første skal vel vitenskap gi nyttige svar og ikke ”håp” og for det andre bør vel ikke vitenskapen la være å si at katastrofen nærmer seg selv om Equinors sjeføkonom ikke liker å høre det?

Mest oppsiktsvekkende er det at en av lederne i oljeselskapet som skiftet navn for å signalisere at det tar vitenskapen på alvor og ønsker å bli del av klima-løsningen, stadig vekk legger ut vitenskapsfornektende informasjon. Spinn og dobbeltkommunikasjon, virker som en god beskrivelse på metoden.

Det er synd, for norsk oljehistorie handler om innovasjon og omstilling. Med Statoil som lokomotiv ble verft og arbeidere omskolert på syttitallet, og skipsbygging ble erstattet med bygging av rigger og plattform-moduler.

Et lignende løft må skje nå, hvis man ikke vil gamble på at vitenskapen tar feil når den sier at skrekkfilmen er i ferd med å begynne -- med deg og dine barn i hovedrollen.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.