LØSLATT: O.J. Simpson-saken ble fra første øyeblikk en industri i USA. I går ble han prøveløslatt. Foto: AP
LØSLATT: O.J. Simpson-saken ble fra første øyeblikk en industri i USA. I går ble han prøveløslatt. Foto: APVis mer

O.J. Simpson ut av fengsel:

Det store fallet

O.J. Simpson er igjen en fri mann. Fotball-legenden personifiserte en gang illusjonen om det fargeblinde USA, skriver John Arne Markussen .

Kommentar

Det er mye mulig O.J. Simpson slapp unna en drapsdom i 1995, men ingen skal si at han slapp billig unna da han i 2008 ble dømt for væpnet ran, overfall og kidnapping i Las Vegas. Dommen var på 33 år, og mange kommentatorer mente at rettsvesenet nå ga O.J. tilleggsstraff for at han ikke 13 år tidligere ble funnet skyldig i drap på sin ekskone Nicole Brown Simpson og hennes venn Ron Goldman.

I går ble legenden – med kallenavnet «Juice» - prøveløslatt, og dersom han oppfører seg bra, betyr det at den 70-årige O.J. er en fri mann. I likhet med mange aldrende amerikanere har han varslet at han vil bosette seg i Florida.

DEN GANG DA: O.J. Simpson, da han var på vei inn i profesjonell amerikansk fotball i 1969. Foto: AP
DEN GANG DA: O.J. Simpson, da han var på vei inn i profesjonell amerikansk fotball i 1969. Foto: AP Vis mer

En gang var han en av de største amerikanske heltene. Han representerte den ultimate fortellingen om reisen fra ghettoen til Hall of Fame og Hollywood. Fallet etterpå har kommet stegvis.

I tida rundt pågripelsen og rettssaken var det vanskelig å finne svarte amerikanere som kunne tro at han var skyldig. Blant de hvite var det heller ikke mange. Det var utstrakt glede og lettelse da han ble frifunnet. I dag er det annerledes. Ettersom årene gikk snudde stemningen. Og selv om O.J. ble frifunnet i straffesaken, ble han i et sivilt erstatningssøksmål dømt til å betale cirka 270 millioner kroner til de etterlatte.

Det er ikke uvanlig at man blander sammen sin opplevelse av en offentlig person med en privatperson man ikke kjenner. Man vil helst tro at menneskets mørke og dypere instinkter og impulser er forbeholdt definerte kriminelle og de mer gjennomsnittlige, og ikke idrettshelter og filmstjerner. «Juice» var begge deler. Han hadde frigjort mange fra rene tvangsoppfatninger om rase. Han var en pen og smilende helt med gylden hud, og hadde en personlig stil som gjorde at bilutleiefirmaet Hertz valgte nettopp ham til sitt reklame-ikon. «Juice» vant det hvite Amerika, uten å tape terreng i det svarte. Han ble ikke sett på som en del av renovasjonsproblemet i USA.

Det man gjerne glemmer er nærheten i tid mellom O.J. Simpson-saken og den forutgående Rodney King-saken. Vi husker videoen. Flere politibetjenter som banket løs med køller på en svart mann liggende på asfalten på en motorvei i L.A. Da politifolkene ble frikjent for vold utløste det voldsomme opptøyer med 53 drepte og enorme materielle ødeleggelser. Arrestasjonen av O.J. kom ikke lenge etter at L.A. var kommet til hektene igjen etter opptøyene.

O.J. Simpson-saken ble fra første øyeblikk en industri i USA. Luften over L.A. var fylt av helikoptre med politi og tv-team som fulgte O.J.s hvite Ford Bronco på motorveien da han nektet å melde seg. 95 millioner mennesker fulgte den direkteoverførte biljakten på tv. Fotball-VM som åpnet omtrent samtidig var det få som brydde seg om.

Saken skapte sin egen virkelighet og mytologi, og for mange aktører i og rundt retten ble den et springbrett til rikdom og berømmelse.

Til rettssaken hadde O.J. sikret seg et «drømmelag» av advokater – en blanding av skarpe juridiske akademikere og mer karismatiske skrankeadvokater med styrke i både eksaminasjon og prosedyre.

Det var den første store saken der DNA som bevis virkelig ble testet. Til tross for at man fant blod fra O.J. på åstedet og blod fra ofrene på en sokk og i hans bil, ble han ikke funnet skyldig. En hanske med blod både fra ham og ofrene var heller ikke nok. Advokatene lyktes med å underminere det politiarbeidet som var gjort, ikke minst slurvete håndtering av bevismaterialet. Og nå var tiden også inne til å spille rasismekortet. L.A-politiet hadde et frynsete rykte, særlig etter Rodney King-saken.

Saken ble grensesprengende både juridisk og som mediebegivenhet, og etter hvert også en integrert del av kultur- og underholdningsindustrien i USA. Det begynte å komme en jevn strøm av bøker, etter hvert også filmer, dokumentarserier og tv-serier. Mange av bidragene står seg meget godt. Og så Kardashians, da. Pappa Robert og hans kone Kris var nære venner av O.J. og Nicole. Robert var også en del av O.J.s advokatteam.

Robert og en av de andre forsvarerne, Johnnie Cochran er død. Alan Dershowitz holder seg mest til akademia, mens Robert Shapiro ikke lar en sjanse gå fra seg til å si at O.J. stadig skylder ham penger. Den siste på laget, Francis Lee Bailey er slått konkurs og fratatt retten til å praktisere på grunn av rot med klientpenger og brudd på advokatetiske regler. Sakens aktor, Marcia Clark, gikk aldri i retten igjen etter saken, og er i dag krimforfatter og rettskommentator når det passer seg slik.

Dommer Lance Ito, som ikke en gang prøvde å skjule hvor godt han elsket oppmerksomheten, var den som gikk til det eksepsjonelle skritt å tillate at hele den flere måneder lange saken bli tv-overført direkte. Ito er i dag pensjonist. Et av sakens mest forvirrede vitner, Simpsons leieboer og husvenn, Kato Kaelin, ble kjendis og tv-mann. Han er i dag er mer aktiv på twitter enn Donald Trump. Det sier litt om saken, og USA, at i en undersøkelse etter rettssaken visste 74 prosent av amerikanerne hvem Kaelin var, mens bare 25 prosent klarte å identifisere Al Gore som visepresident.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook