Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Det store pappaløftet

Vi trenger mannsopprør mot en lov som stempler menn som annenrangs omsorgspersoner.

TIDLIGERE

i høst lanserte fire unge fedre Pappamanifest 2004 i den svenske avisen Aftonbladet. I et opprop ber de svenske menn skrive under på at de vil ta ut like mye fødselspermisjon som kvinnene de får barn med. Dette radikale målet trengs sårt, også i Norge. Men her i landet legger lovverket opp til at nybakte mødre skal ta ut nesten hele permisjonen selv. Det er ikke bare en offentlig klassifisering av menn som annenrangs omsorgspersoner. Det er også et avgjørende hinder mot kvinnefrigjøring.

Mannsrolledebatten i Norge handler gjerne om hvor vanskelig det er å være mann i en tid hvor kjønnsrollene endres. Om menn som faller mellom alle stoler i et samfunn hvor de forventes å være både tradisjonelle og moderne. Hvor det er like viktig å kunne lage middag eller skifte bleier, som å kunne skifte dekk. Dette er identitetsproblemene som oppstår med økt frihet til selv å velge hvem vi vil være, frigjort fra inngrodde kjønnsroller. Men denne debatten er et blindspor. Dels fordi virkeligheten ikke er slik, dels fordi det er slik den burde vært. Kampen for likestilling handler nettopp om mer frihet fra de tradisjonelle rammene for hvordan vi skal leve. Menn er ikke likestillingens ofre. Det virkelige problemet er at frigjøringen ikke har kommet langt nok.

DEN URETTFERDIGE

fordelingen av ansvaret for omsorg presser moderne mennesker inn igjen i de tradisjonelle kjønnsrollene. Vi trenger en ny mannsrolledebatt i Norge. En debatt hvor det fremmes likestillingskrav på vegne av menn. Krav som gir menn muligheter til å skape en ny mannsrolle. Hvor vår rett til, og vår plikt til, å yte omsorg er like selvsagt som kvinners. En enkel reform kan ta oss et langt steg i den retningen. Vi vil dele fødselspermisjonen likt mellom far og mor, slik SVs programkomité har foreslått. En tredjedel reserveres mor, en tredjedel far og en tredjedel er til fri fordeling. Det vil være en liten revolusjon i forhold til dagens fire ukers fedrekvote. Samtidig skal permisjonstiden utvides. En slik ny fødselspermisjon vil legge til rette for at far kan spille en annen rolle i barnas liv. I vårt samfunn er det fortsatt nesten automatikk i at mor har en «naturlig» hovedomsorg for barn. En rettferdig deling av fødselspermisjonen er kanskje det viktigste vi kan gjøre for å endre det. Slik kan vi legge grunnlag for et samfunn hvor begge foreldre ser det som naturlig å ta sitt ansvar for barna. Og det vil fjerne unnskyldninger. Både for å holde fedre på jobb, og for å holde mødre hjemme.

DEN ØKONOMISKE

makten ligger fortsatt hos menn, og kvinner tjener i gjennomsnitt bare 70 prosent av det menn gjør. Den vanvittige regelen om at utbetalingene til en far som tar ut fødselspermisjon er avhengig av mors stillingsprosent, må derfor fjernes for hele permisjonstiden. Hvis ikke vil lommeboken fortsette å tvinge mødre hjem og fedre til overtid på kontoret. Like gammeldags er det dessuten at far ikke får pappaperm hvis ikke mor har jobbet minst 50 prosent før fødselen.

Kampen mot umoderne kjønnsroller torpederes fra to hold. På den ene siden høyresidens innbitte forsvar for den tradisjonelle familiestrukturen. På den andre siden et kobbel mannlige sutrere som har laget seg en egen nisje i offentligheten for klaging over at kvinnefrigjøringen har gått for langt. Hver på sin måte avsporer disse alle tilløp til en konstruktiv mannsrolledebatt i Norge.

Høyresidens sverddragere for tradisjonelle kjønnsroller er Laila Dåvøy og Erna Solberg. De er kontantstøttens varmeste forsvarere, bremseklosser på barnehagereformen og fører en skattepolitikk som øker inntektsgapet mellom kvinner og menn. Nå sier de også nei til en rettferdig fordeling av fødselspermisjonen. I «fleksibilitetens» navn vil de beholde dagens system, bare med en utvidet fedrekvote på noen få uker. En slik «reform» vil selvsagt ikke endre vesentlig på den totale fordelingen av permisjon mellom far og mor. Og selv dette puslete valgløftet har regjeringen ennå ikke løftet en finger for å gjennomføre.

DåVØY OG SOLBERG

kan heldigvis stemmes vekk ved valget neste år. Dessverre vil det likevel stå mannlige synsere i kø for å entre manesjen og klage på hvor undertrykte de er av fremadstormende kvinner. Nils Rune Langeland ler av menn som henter ungene sine i barnehagen, og legger skylden på «vaginalstaten» og «statsfeminismen». Mads Pornopung Larsen mener menn er utsatt for kjønnsbasert undertrykking. Ikke fordi de ikke får være med ungene sine, men fordi det er så vanskelig å dra damer i Oslo. Dette er gutta som føler at kvinnene har tatt over landet vårt, og at det er altfor mange dameblader, fødsler og barnehager i Norge. Derfor fornekter de både kvinneundertrykking og menns krav på å bli likestilte som omsorgspersoner. Alliansen av konservative kvinner og gammeldagse menn er en trussel mot kvinnefrigjøringen. Men menn vil tape like mye hvis de får dominere likestillingsdebatten.

VI LEVER

i et samfunn som gjennom århundrer har vært preget av patriarkalske maktstrukturer. Det tar mer enn et par generasjoner å fjerne de dype føringene de legger for livene våre. Ingen fornuftig debatt om kjønnsroller kan føres uten å minne oss selv på hvordan disse strukturene fortsatt gir seg utslag i en systematisk skjevfordeling av makt mellom kvinner og menn. Det gjelder i alt fra styreverv, pensjon og inntekt, til menns vold mot kvinner. En ny svensk undersøkelse viser hvor forbausende tradisjonell fordelingen av husarbeid er i familiene våre. Kvinnene gjør mest, bortsett fra i garasjen. Kjønnsroller endres ikke av seg selv. Akkurat som kjønnskvotering er nødvendig for å styrke kvinners posisjon i samfunnslivet, er rettigheter og plikter nødvendig for å endre menns rolle hjemme. Vi trenger mannsopprør mot en lov som stempler menn som annenrangs omsorgspersoner. Å samle mange om kravet om lik fordeling av fødselspermisjonen vil være en god begynnelse. Vi utfordrer derfor unge menn til å støtte kravet om mer pappaperm, og samtidig love at menn vil bruke retten hvis vi får den. Du kan bli med på kravet og løftet ved å skrive under oppropet som legges ut i dag på pappaperm.no.

Og pappamanifestet? Aftonbladets rundspørring på Stockholms gater viste at de fleste fedre vil skrive under. Men ikke Erik Ekman. Han er skipsmegler og har ikke tatt ut pappaperm for å være med datteren Amanda på 10 måneder. Hvorfor? «Jag kan inte ta hand om Amanda like bra som hennes mor». Way to go, Erik!

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media