Debatt: Skolefinansiering

Det store paradokset i norsk privatskolepolitikk

Hvordan kan det ha seg at det offentlig finansierte privatskolemarkedet har blitt interessant for finansspekulasjon?

HØRING: Økonomidirektør Kjell Ørnulv Hallbing (t.v.), tidl. adm. direktør Nicolai H. Løvenskiold i Anthon B Nilsen Utdanning AS og stortingsrepresentant Martin Kolberg (Ap) før høringen til Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité om statstilskudd til høyskolene NITH, Westerdals og NISS i april 2016. Foto: Lise Åserud / NTB Scanpix
HØRING: Økonomidirektør Kjell Ørnulv Hallbing (t.v.), tidl. adm. direktør Nicolai H. Løvenskiold i Anthon B Nilsen Utdanning AS og stortingsrepresentant Martin Kolberg (Ap) før høringen til Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité om statstilskudd til høyskolene NITH, Westerdals og NISS i april 2016. Foto: Lise Åserud / NTB ScanpixVis mer
Meninger

Selv om det er ulovlig å tjene penger på statsstøttede privatskoler i Norge finnes det kommersielle skoleeiere som søker profitt. Dette fikk vi og over tusen andre Westerdals-studenter smertelig erfare.

Annika Sander
Annika Sander Vis mer

Høsten 2015 publiserte Dagens Næringsliv en sak som presenterte hvordan eierne av skolen vi gikk på hadde hentet ut 105 millioner fra Westerdals. Gjennom en komplisert transaksjon hadde millionærene, Marka-arvingene og skolespekulantene Peder og Nicolai Løvenskiold gjennom sitt selskap Anthon B Nilsen Utdanning AS flyttet offentlige midler og skolepenger fra Westerdals og overført dem til et annet selskap i samme konsern – som ikke var underlagt profittforbudet.

Eirik Riis Mossefinn
Eirik Riis Mossefinn Vis mer

De nærmeste dagene på Westerdals var preget av kaos. Uro og tvil bredde om seg, og studenter, lærere og ledelse sto mot hverandre. De som imidlertid glimret med sitt fravær var eierne selv. Brødrene Løvenskiold skjulte seg bak skolens og selskapets ledelse – selv om det var de som var ansvarlige for den fantastifulle manøveren som skapte skandalen. Etter massivt press ble de 105 millionene ført tilbake til skolen – men selskapet sto fast på at de aldri hadde brutt loven.

Det var slik vi ble kjent med paradokset i norsk privatskolepolitikk: Samtidig som offentlig finansierte privatskoler er underlagt et profittforbud, er kommersiellt eierskap og drift tillatt. Selv om det er bred politisk enighet om at det ikke skal være lov å tjene penger på statsstøtte og skolepenger, ser det ut til at det er nettopp det som skjer. Hvordan kan det ha seg at det offentlig finansierte privatskolemarkedet har blitt interessant for finansspekulasjon, når lovverkene spesifiserer at «alle pengene skal komme elevene/studentene til gode»?

Paradoksets start kan spores tilbake til 2003, da friskoleloven ble vedtatt av Bondevik II-regjeringen. Ved å fjerne kravet om særskilt formål – som bestemte at privatskolene måtte være et alternativ til den offentlige skolen – åpnet regjeringen opp det norske privatskolemarkedet for kommersielle konsern. Flere av skolene i disse konsernene fikk først søknadene sine avslått, men etter en klagerunde valgte utdanningsminister Kristin Clemet å omgjøre avslagene på skoleplasser til godkjenninger. Måten dette skjedde på var kontroversiell. Godkjenningen kom nemlig etter folket hadde sagt nei til fire nye år med den borgerlige regjeringen ved valget i 2005, men før den nye regjeringen hadde satt seg.

I ettertid har Clemets friskolelov vist seg å ha store konsekvenser. Etter over et år med saker om brudd på friskoleloven slo en av de skolene som ble godkjent under friskoleloven, John Bauer Oslo, seg konkurs. Akademiet, et annet konsern som også ble godkjent under Clemets ledelse, har siden 2012 blitt kontinuerlig undersøkt av tilsynsmyndighetene. Per idag har Akademiet, sammen med Metis Education, som har vært i samme konsern, måttet tilbakebetale titalls millioner kroner som ikke har kommet elevene til gode i perioden 2012 til 2018 – og tilsynene er enda ikke avsluttet.

Man skulle tro at de som bryter mot lovens profittforbud blir stengt ute. At de mister statsstøtten når det blir avslørt at pengene skolene får fra statsstøtte og skolepenger ikke går til utdanning. Det viser seg imidlertid at resultatet er det motsatte: Akademiet startet opp seks skoler i 2005 – idag driver konsernet over ti skoler. Ikke engang å gjeninnføre kravet om særskilt formål har klart å stoppe den kommersielle kjeden. Istedenfor har de kjøpt opp andre privatskoler, eller startet opp nye skoler under Montessori-flagg – til protest fra Norsk Montessoriforbund.

I 2015 nådde konsekvensene av privatskoleparadokset en foreløpig topp med det som skulle bli kjent som Westerdals-skandalen. Skandalen besto av flere brudd på lovverkene som har regulert skolen: En leieavtale med et selskap i samme konsern påførte skolen en ulovlig høy husleie, skolen hadde mottatt statsstøtte for linjer som ikke var godkjent, og eierne prøvde, som tidligere nevnt, å ta ut over 100 millioner fra skolen. I tillegg hadde Westerdals i ti år krevd for mye skolepenger av sine studenter, som etter en rettsak fikk en erstatning på nesten 30 millioner kroner.

Westerdals måtte til sammen punge ut over 100 millioner kroner i erstatning, men eierne Peder og Nicolai Løvenskiold slapp unna. Halvannet år etter den første skandalen kunne de innkassere en pen sum da deres selskap Anthon B Nilsen Utdanning AS solgte Westerdals til Høyskolen Kristiania for 85 millioner kroner.

Disse sakene viser hvordan de kommersielle skoleierne gjennom kompliserte konsernstrukturer, omfattende internhandel med selskap i samme konsern over markedspris og salg klarer å omgå profittforbudet – hvordan pengene de mottar fra stat og elever omvandles til privat profitt. Eierne av de kommersielle konsernene finner stadig hull i loven som har vist seg vanskelige å tette.

Det er stor enighet blant politikere over hele det politiske spekteret om at det ikke skal være lov å tjene penger på statsstøttet privatskole i Norge. Likevel har de samme politikerne i snart 15 år tillatt eiere som driver kommersielt. Dette paradokset er ikke bare ulogisk, det fører til at millioner av skattekroner forsvinner fra formålet – utdanning – til eiere som driver kommersielt i et marked som forbyr profitt. Det offentlige bruker store summer og ressurser på å kontrollere disse skolene, samtidig som eierne får fortsette selv om de opererer i strid med loven.

For å sikre at alle pengene faktisk kommer elever og studenter til gode, må privatskoleparadokset i norsk privatskolepolitikk oppheves. Ikke ved å fjerne profittforbudet, men ved å fjerne de statsstøttede kommersielle skolene.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.