DEBATT

Debatt: Skolefinansiering

Det store paradokset i norsk privatskolepolitikk

Hvordan kan det ha seg at det offentlig finansierte privatskolemarkedet har blitt interessant for finansspekulasjon?

HØRING: Økonomidirektør Kjell Ørnulv Hallbing (t.v.), tidl. adm. direktør Nicolai H. Løvenskiold i Anthon B Nilsen Utdanning AS og stortingsrepresentant Martin Kolberg (Ap) før høringen til Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité om statstilskudd til høyskolene NITH, Westerdals og NISS i april 2016. Foto: Lise Åserud / NTB Scanpix
HØRING: Økonomidirektør Kjell Ørnulv Hallbing (t.v.), tidl. adm. direktør Nicolai H. Løvenskiold i Anthon B Nilsen Utdanning AS og stortingsrepresentant Martin Kolberg (Ap) før høringen til Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité om statstilskudd til høyskolene NITH, Westerdals og NISS i april 2016. Foto: Lise Åserud / NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Selv om det er ulovlig å tjene penger på statsstøttede privatskoler i Norge finnes det kommersielle skoleeiere som søker profitt. Dette fikk vi og over tusen andre Westerdals-studenter smertelig erfare.

Høsten 2015 publiserte Dagens Næringsliv en sak som presenterte hvordan eierne av skolen vi gikk på hadde hentet ut 105 millioner fra Westerdals. Gjennom en komplisert transaksjon hadde millionærene, Marka-arvingene og skolespekulantene Peder og Nicolai Løvenskiold gjennom sitt selskap Anthon B Nilsen Utdanning AS flyttet offentlige midler og skolepenger fra Westerdals og overført dem til et annet selskap i samme konsern – som ikke var underlagt profittforbudet.

De nærmeste dagene på Westerdals var preget av kaos. Uro og tvil bredde om seg, og studenter, lærere og ledelse sto mot hverandre. De som imidlertid glimret med sitt fravær var eierne selv. Brødrene Løvenskiold skjulte seg bak skolens og selskapets ledelse – selv om det var de som var ansvarlige for den fantastifulle manøveren som skapte skandalen. Etter massivt press ble de 105 millionene ført tilbake til skolen – men selskapet sto fast på at de aldri hadde brutt loven.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer