Jonas Gahr Støre nekter å innse at han har et habilitetsproblem i Tschudi-saken. Foto: Erik Hattrem/ Dagbladet.
Jonas Gahr Støre nekter å innse at han har et habilitetsproblem i Tschudi-saken. Foto: Erik Hattrem/ Dagbladet.Vis mer

Det store Støre-røret

Jonas Gahr Støre er sta, og vikler seg fast i Tschudisaken.

Jeg husker en gang da sønnen min hadde gjort i bleia. Han ville ikke skifte, så han løp og gjemte seg. Da han sprellende ble båret inn på badet for et skift, holdt han seg for øynene og ropte triumferende: «Mamma, nå må du skifte bleie i mørket!» Poenget er: når bleia er tung, hjelper det verken å løpe eller å leke struts. Saken kan både luktes og ses. Jonas Gahr Støre ser ut til å trenge den påminnelsen nå. Han jages for illeluktende støtte til en vennens stiftelse.

I november 2008 ga UD seks millioner kroner til opprettelse av Senter for nordområdelogistikk. Prosjektet var initiert av Tschudi Shipping Company AS. Felix Tschudi er styreleder og Støres venn. Men Støre ba ikke om hjelp til habilitetsvurdering, og tviholder på at det var en riktig beslutning. Først forklarte han at Tschudi ikke var en nær venn, bare en bekjent. Gang på gang har han understreket at alt er OK fordi den formelle søknaden kom fra Rederiforbundet, og at ingen penger er gitt direkte til Tschudi.

Men det er realitetene som teller. Felix er en så god venn av Jonas som det vel er mulig å få for en toppolitiker. Han er barndomsvennen som fortsatt inviteres på bursdag, ferie, 17. mai- og nyttårsfeiring. En rekke e-poster og dokumenter Dagbladet har fått tilgang til, deriblant søknaden fra Rederiforbundet, slår fast at senteret ble initiert av Felix Tschudi. Senteret skulle forske på en næring der Tschudi er den store aktøren, og opprettelsen var egnet til å gi ham fordeler, sier ekspertene. Likevel fortsetter Støre flukten.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I redegjørelsen til Stortinget er Tschudi riktignok oppgradert fra bekjent til venn. Men Støre fastholder at Tschudi bare hadde en birolle da senteret kom i stand, og at det var Rederiforbundet som sto bak. «Noen steder er det fremholdt at Tschudi var initiativtaker til prosjektet (...) Men gjennomgangen bekrefter at dette konkrete initiativet kom fra Norges Rederiforbund(...)» skriver Støre, uten å kunne dokumentere dette. Videre skriver han at han først skal ha tatt stilling til saken da Rederiforbundet søkte om penger 10. oktober.

Dokumenter Dagbladet har fått tilgang til gir et annet inntrykk. Det første møtet mellom Tschudi og UD 1. september, handlet om å få til en mulig «chairordning» for næringsrettet forskning på marin logistikk mellom Finnmark og Russland. Tschudi var initiativtaker og skulle kontakte Rederiforbundet om å utarbeide et konsept til grunnlag for nytt møte. Et neste møte ble avholdt mellom Rederiforbundet, Tschudi og Støres statssekretær 25. september. Der ble det nedfelt at senteret skulle inngå i Rederiforbundets overordnede prosjekt Global Maritime Knowledge Hub. UD godkjente sin støtte til prosjektet allerede da, to uker før Rederiforbundet sendte søknad, seks uker før den formelt ble godkjent. 

Støres insisteringer på at vennskapet ikke er viktig nok, at Tschudi ikke var initiativtaker, at hans eneste beslutning høsten 2008 var å godkjenne en formell søknad fra Rederiforbundet, slår nå dypere sprekker. Journalistene ser det, jusekspertene ser det, velgerne ser det. Jonas Gahr Støre burde ha bedt lovavdelingen om hjelp til å vurdere sin habilitet. Støre svarer at han ikke ville belemre embetsverket med unødvendig merarbeid. Kanskje frykter han at lovavdelingen ville ha kommet til en annen konklusjon enn ham selv. Om kontrollkomiteen oppfatter redegjørelsen til Stortinget som en tåkelegging av sannheten, gjør det saken mer alvorlig. Forsøket på å gjemme saken bort ved å dumpe dokumentene under terrorrettssaken, styrker ikke tilliten. Jens Stoltenbergs forklaring på forskjellsbehandlingen av Støre og Lysbakken er klønete. Den som innrømmer at han kan ha gjort feil, må gå. Den som ikke innrømmer noe, får bli. Det å basere habilitetsvurdering på en slik egenmelding, faller på sin egen urimelighet.

Det er forståelig, likevel. Jonas Gahr Støre er en langt viktigere politiker for Stoltenberg enn det Audun Lysbakken er. Nordområdepolitikk er mye viktigere enn litt jenteforsvar. Men nettopp derfor må ting gjøres skikkelig. Skitne saker blir oppdaget. En habilitetssjekk, en settestatsråd, det er som et bleieskift. Det lønner seg å få det unna.