Det store utenforskapet

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

OPEC: Olje- og energiminister Åslaug Haga oppfordret nylig til mer offentlig debatt om Norges oljepolitikk. La meg begynne med det viktigste spørsmålet som aldri blir stilt. Hvorfor i alle dager er oljeeksportøren Norge medlem av det Internasjonale energibyrået, IEA og ikke i Organisasjonen av oljeeksporterende stater, Opec?

IEA har som hovedmålsetning å bidra til en lav oljepris, hvilket vil si at Norge og andre oljeeksportører skal få minst mulig igjen for vår viktigste eksportvare. Opec arbeider for det motsatte. Til tross for begges retorikk om «stabilitet i oljemarkedet, til beste for både konsumenter og produsenter», er det i stor grad snakk om en klassisk interessekonflikt mellom kjøper og selger.

Da Norge ble medlem i IEA i 1975, var vi fortsatt en nettoimportør av olje, og beslutningen ga slik sett mening. Allerede i 1994 var imidlertid Norge verdens tredje største oljeeksportør, og siden kan ikke IEA-medlemskapet kalles annet enn et enormt paradoks.

Men la gå at det norske Opec-utenforskapet er et noe naturstridig fenomen. For hva skal vi egentlig med Opec når oljepumpene går for fullt og oljeprisen skyter i været likevel?

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer