KOMMENTARER

Psykisk helse:

Det strammer i halsen og rundt brystet. Shit, tenker jeg. Dette passer dårlig!

Psykisk helse har beveget seg fra å være tabu til å bli noe det snakkes åpent om på en helt annen måte enn tidligere. Hvorfor er det da så vanskelig å være åpen om egen psykisk smerte?

TRUENDE: Åpenhet rundt psykisk sykdom blir av de fleste oppfattet som positivt, men når det kommer til meg selv blir det vanskelig. Den åpenheten jeg trodde jeg var tilhenger av, blir plutselig truende. Hvorfor er det sånn? spør innsenderen. Foto: Shutterstock
TRUENDE: Åpenhet rundt psykisk sykdom blir av de fleste oppfattet som positivt, men når det kommer til meg selv blir det vanskelig. Den åpenheten jeg trodde jeg var tilhenger av, blir plutselig truende. Hvorfor er det sånn? spør innsenderen. Foto: Shutterstock Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert
Sist oppdatert

En helt vanlig mandag morgen, men ikke helt. Det starter som en ordinær mandag med det vanlige morgenritualet de fleste familier kjenner godt: Vekkerklokka ringer, ungene vekkes, frokost spises og nister smøres, før alle plutselig må være ute av døra. Innimellom disse aktivitetene rekker jeg å dusje – noe jeg burde ha gjort før jeg la meg kvelden før for å spare tid.

Der, i dusjen, med de varme strålene mot huden kjenner jeg at den vanlige mandagen kanskje ikke blir akkurat det.

Det er noe urolig som rører på seg i magen et sted, noe som holder på å vokse seg større, og som kommer til å spre seg til resten av kroppen, raskt.

Jeg puster dypt et par ganger, men får det ikke helt til. Luften vil ikke ordentlig ned i magen. Det strammer i halsen og rundt brystet, kvalmen stiger, og tårer sprenger på. Shit, tenker jeg. Dette passer dårlig! Hvorfor skjer dette nå? Hjernen blar gjennom det sedvanlige kartoteket for å finne en mulig forklaring, men kommer ikke opp med noen. Helga har vært fin og avslappende, jeg har sovet godt og det er ingen planlagte møter jeg gruer meg til, eller noe annet som tilsier at dette skulle komme i dag.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer