BEDRE VERN MOT NETTHETS: Hvorfor får ikke ansatte i barnevernet bedre vern mot netthets, spør Anne Grønsund, leder for barnevernspedagogene i Akademikerforbundet, Unio, i denne kronikken. Foto: Unio
BEDRE VERN MOT NETTHETS: Hvorfor får ikke ansatte i barnevernet bedre vern mot netthets, spør Anne Grønsund, leder for barnevernspedagogene i Akademikerforbundet, Unio, i denne kronikken. Foto: UnioVis mer

Debatt: Netthets

Det svarte hatet mot barnevernsansatte rammer også barna deres

Det kan være lett å glemme at kommentarene omhandler og er rettet mot en person i det virkelige liv.

Meninger

«Ho der er født uta fitta til satan sjøl, fostra på ondskap, satt her til å ødelegge for voksne og barn…». «Ho skulle vært rævpult til døde med et spætt i ræva».

Innledningen er hentet fra kommentarfeltet i en Facebook-gruppe hvis formål er å fjerne barnevernet. De fleste av oss vil reagere med avsky på en slik kommentar. I virkeligheten høstet kommentaren en mengde «likes».

Hva gjør det med ansatte og fagpersoner å bli utsatt for dette, i perioder daglig? Hvorfor får ikke ansatte i barnevernet bedre vern mot dette? Alt de tilbys er samtaler for å «takle det bedre». Burde ikke statsråden eller Stortinget gi et bedre vern til dem som utfører en av velferdsstatens mest krevende oppgaver?

Det kan være lett å glemme at kommentarene omhandler og er rettet mot en person i det virkelige liv. Grensene mellom nettet og virkeligheten kan oppleves flytende. Kanskje er det derfor denne type kommentarer ikke vekker noen kriseberedskap, særlig ikke når den rammer ansatte i barnevernet.

Vi har fått det for oss at sympatien ligger hos dem som opplever at myndighetene griper inn i deres personlige sfære og at man må tillate «følelsesutbrudd». Mennesker som opplever kontakten med barnevernet som krenkende og dypt urettferdig får oppføre seg på er i endring. Egentlig er den i fri flyt og helt uten refleksjoner av hvordan trusselbilde, sjikane og trakassering påvirker fagpersoner det rammer og samfunnsmandatet de er satt til å forvalte.

Politi er å regne som offentlig tjenestemenn, det gir dem en særlig beskyttelse som gjør at man har virkemidler for å slå ned på trusler mot ansatte i politiet. Det er en viktig beskyttelse fordi det stadfester at de ansatte gjør et oppdrag på vegne av staten, de forvalter et samfunnsoppdrag og det krever beskyttelse for å utføre det slik at handlinger og beslutninger ikke kan bli påvirket av trusler eller vold.

Beskyttelsen under begrepet «offentlig tjenestemann» gir et vern for ansatte og tydeliggjør ansvaret samfunnet har for å ivareta de menneskene som utfører noen av de mest krevende samfunnsoppgavene.

«Den der ser ikke god ut, ser jævlig hatefull ut. Har ikke det der styggdyret der unger som noen kan kidnappe?»

Dette er enda et sitat hentet fra en Facebook-gruppe med over 18 000 medlemmer. Personer som opplever denne type hets opplever også at det sjelden er en enslig kommentar, det er som oftest et voldsomt press og en stor mengde kommentarer som pøses ut. Grensen mellom hva som foregår på nett og hva som foregår i virkeligheten er flytende, med nesten «sømløse» overganger. Barnevernsansatte opplever at personer som ikke kjenner dem spytter etter dem på gata, ungene deres kommer hjem og forteller at foreldre blir kalt «hore» og i løpet av ganske kort tid er også grensene mellom din profesjonelle jobb, din fritid og din familiesfære opphevet. Dine barn og din familie rammes av den samme hetsen og blir målet for det svarte hatet som bølger gjennom kommentarfeltet på tusenvis av grupper på Facebook.

Kan det anmeldes? Noe kan. Men ingen av de to eksemplene jeg har gitt i dette innlegget rammes av straffeloven. De er innenfor rammen av ytringsfriheten, selv om dette ikke har noen ting som helst med ytringsfrihet å gjøre. Det er uttrykk for et hat som er ment å ramme.

I de tilfellene kommentarene rammes av straffeloven er ressursene til å etterforske denne type kriminalitet små og kompetansen til å etterforske på nettet variabel.

Spørsmålet er om du tror det ville påvirket deg om dette var hverdagen din?

Ville du fortsatt jobbet under slike betingelser?

Svært mange barnevernsansatte forteller om at de har vært utsatt for netthets. Enda flere frykter det. Mange aner ikke at de er navngitt, at adressen deres er lagt ut og i noen tilfeller også personnummeret deres sammen med bilder og meninger om dem. De aner ikke hvilken trussel de står ovenfor. Det kan potensielt være veldig farlig. Alt som trengs er at noen handler på hatet i kommentarfeltet. En dag blir kommentarfeltet til handling og ingen er forberedt. Hvem skal da ta ansvaret?

Til syvende og sist handler det om barns rett til hjelp. Barnevernets samfunnsmandat er å beskytte barn mot vold, overgrep og andre former for grov omsorgssvikt. Hvis de ikke har tilstrekkelig beskyttelse for å stå i jobben sin, våge å ta beslutninger og gjennomføre lovlig fattede beslutninger fra rettsvesenet, hvem skal da hjelpe?

Det handler ikke om manglende respekt for at det er en dyp livskrise å miste omsorgen for et barn eller forståelse for smerten og sorgen det medfører, men det handler om å sette grenser. Sorg og smerte gir ingen rett til å true eller krenke andre. Nå er problemet så stort at det truer selve samfunnsmandatet til barnevernet. Da må regjeringen velge å beskytte de ansatte og gi dem det vernet og den støtten de trenger for å utføre sin oppgave.