Stukket ned: Bildet viser en ung mann som ble overfalt og stukket i halsen med en saks på gata i El Ajún i Vest-Sahara av ukjent person for et par måneder siden. Han ble fraktet til sykehus og sydd, men døde kort tid etter av indre blødninger. Det er moren hans som har vist frem bildene av sønnen sin.  Foto: Jørn Wichne Pedersen
Stukket ned: Bildet viser en ung mann som ble overfalt og stukket i halsen med en saks på gata i El Ajún i Vest-Sahara av ukjent person for et par måneder siden. Han ble fraktet til sykehus og sydd, men døde kort tid etter av indre blødninger. Det er moren hans som har vist frem bildene av sønnen sin. Foto: Jørn Wichne PedersenVis mer

Det tålmodige folket

Okkupasjonen har vart i 40 år. Må saharawiene igjen ta til våpen før verden våkner?

Meninger

«De tvang beina mine fra hverandre og voldtok meg med en pinne», forteller den 25 år gamle gutten. I desember deltok han i en fredelig demonstrasjon mot Marokkos okkupasjon av Vest-Sahara, Afrikas siste koloni. Sivilkledd politi gikk til angrep, og han ble deretter banket opp, torturert og ydmyket på det groveste.

De siste dagene har vi blitt fortalt flere lignende historier. Mødre forteller om barna sine som har blitt drept, og noen viser frem arr etter omfattende tortur. Flere hundre er savnet etter å ha deltatt i demonstrasjoner de siste årene.

For tre dager siden krysset vi grensen fra Marokko inn til okkuperte Vest-Sahara, og i denne stund er politiet på jakt etter oss. Vi har ikke gjort noe ulovlig, men det viser seg at det er lite populært å lure seg unna overvåkningspolitiet for å tilbringe dagene i skjul sammen med menneskerettighetsaktivister. Dessverre er dette ytterst nødvendig for å kunne dokumentere overgrep mot den saharawiske befolkning.

2015 markerer det dystre 40-årsjubileet for Marokkos okkupasjon av Afrikas siste koloni. Fra 1975 til 1991 kjempet frigjøringsbevegelsen Polisario mot Marokko, men i 1991 fremforhandlet FN en våpenhvile. Saharawiene ble lovet en folkeavstemning om hvorvidt de ønsket en selvstendig stat, og FN-styrken MINURSO ble nedsatt for å gjennomføre det hele. Nå, 24 år senere er folkeavstemningen fremdeles ikke avholdt. Marokko har gjort sitt ytterste for å trenere prosessen, med god hjelp av Frankrike.

Resultatet er at MINURSO er den eneste FN-styrken nedsatt siden 1970-tallet som ikke har mandat til å rapportere om brudd på menneskerettighetene. Det hele er ganske absurd, men konsekvensene er både reelle og svært brutale.

I april skal Sikkerhetsrådet fornye FN-styrkens mandat. Tidligere har Frankrike brukt sin vetorett til å hindre at MINURSO kan rapportere til FN om undertrykkelsen av det saharawiske folk. Om det skjer i år igjen er vi redde for at det vil kunne få drastiske følger.
Det sies at tålmodighet er en dyd, men etter 40 år med brutale overgrep er tålmodigheten nå tynnslitt.

En rekke saharawiere vi har snakket med de siste dagene er mer enn bare frustrert over situasjonen de lever i. Etter over tjue år med fredelig motstand virker det som om verdenssamfunnet har sovnet. Det er krig som får oppmerksomhet, ikke menneskerettighetsbrudd som foregår i det skjulte.

For å unngå at konflikten eskalerer oppfordrer vi utenriksminister Børge Brende på det sterkeste til å bruke alle mulige kanaler for å utvide FN-styrkens mandat. Slik vil verden kunne få høre om den uholdbare situasjonen i Vest-Sahara, og forhåpentligvis avverge en blodig krig.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.