Det tredoble stigma

Tvillaust er det fleire tusen som går med den samiske «skamma» i seg. Vi kan gå ut frå at svært mange av desse på eit eller anna nivå kjenner seg «heimlause» i samfunnet...

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

Dei fleste vil nok - i alle fall i ei viss utstrekning - kjenne til den kampen samane har ført, særleg dei siste tjue åra, for å ta tilbake dei rettane dei har mista gjennom den norske kolonipolitikken i Sameland. Men altfor mange vil tenke på same som synonymt med Finnmark og gjerne reindrift, dei vil tenke på samane i dei fargerike kuftene sine, dei som rette i ryggen står fram og stolt kan gjere krav på å vidareføre sitt språk og sin kulturarv. Få vil vite om dei krumme ryggane og dei sky sideblikka frå den store hopen som samereisinga kom for seint for.

Det er eit historisk faktum at det i dei siste 250 årene har vore ført ein meir eller mindre aktiv fornorskings- og assimileringspolitikk overfor samane. Denne politikken tok sikte på at samane skulle legge bort språket sitt og endre grunnverdiane i kulturoppfattinga si.

Vi som voks opp i dei nordnorske utkantane etter krigen fekk kjenne det sosiale presset og diskrimineringa sjøl om heimane våre var aldri så norskspråklege. Foreldra våre - eller kanskje besteforeldra våre - hadde bøygd seg for presset og lagt bort det samiske språket. Likevel vart vi ikkje aksepterte. Vi vart stadig overfuste med skjellsord som refererte til vårt samiske opphav. For mange av oss vart det ei lette å komme seg bort frå heimbygda og over i større miljø der ingen kunne vite om skamma vår endå om dei kanskje mistenkte. Og dette er det første stigmaet.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer