FOLKETRO: Figuren Gryla er en del av islandsk folketro. Her en avbildning av den skrekkinngytende figuren fra hovedgata i Akureyri på Island. Foto: David Stanley / Wikimedia Commons
FOLKETRO: Figuren Gryla er en del av islandsk folketro. Her en avbildning av den skrekkinngytende figuren fra hovedgata i Akureyri på Island. Foto: David Stanley / Wikimedia CommonsVis mer

«The Chilling Adventures of Sabrina»

Det ukjente barnespisende julemonsteret spredte frykt blant islandske barn

Den islandske juleheksa Gryla dukker opp i julespesialen til «The Chilling Adventures of Sabrina» på Netflix.

Juletida er fylt av tradisjoner. Men fra gammelt av var det ikke alltid kjærlighet og gavmildhet som sto i sentrum da nettene ble lange og kulda satte inn her oppe i nord.

På Island er jula nemlig tett knyttet til den grufulle heksa Gryla, som nylig også dukket opp i julespesialen til «The Chilling Adventures of Sabrina».

I tillegg til å feire den hedenske høytida «yule» med gamle nordiske skikker må nemlig Spellman-familien takle et møte med den skrekkinngytende heksa og hennes sønner- de truende julesvennene. Men visste du at Gryla er et mytologisk vesen som har røtter helt tilbake til 1300-tallet?

Spiser barn

Ifølge Smithsonian Magazine bor hun i ei hule på Island, men kommer ut for å angripe nærliggende landsbyer.

Det hører med til fortellingen at hun også fanger barn som ikke oppfører seg, koker dem til suppe, og spiser dem.

Helt siden 1800-tallet har heksa også vært knyttet til 1800-tallet. Midtvinterhøytida jól, som etter hvert utviklet seg til å bli nåtidas julefeiring, har tradisjonelt sett vært mørkere her oppe i nord, forteller Terry Gunnell, som er leder for folkore-avdelingen ved Universitetet på Island, til Smithsonian.

Da ble familier gjenforent, og ikke bare de levende - også de døde tok seg tid til å besøke sine gjenlevende slektninger. Dessuten kom magiske skapninger som alver, troll og andre skumle vesener fram fra mørket. Gryla er en av dem.

- Hun var virkelig en personifisering av vinteren og mørket og snøen som kom nærmere og tok over landet igjen, sier Gunnell til Smithsonian.

Førti haler og et sverd i hånda

Den barnespisende heksa dukker opp i flere tradisjonelle sagaer og dikt fra Island. I et av dem blir hun skildret med 15 haler. Et annet beskriver henne på denne måten:

«Ned kommer Gryla fra utkanten, med førti haler, en sekk på ryggen, et sverd i hånda. Kommer for å skjære ut magene til barna, som skriker etter kjøtt under fasten.»

JULESPESIAL: «The Chilling Adventures of Sabrina» kom med en spesialepisode like før jul. Der dukker heksa Gryla opp. Foto: Netflix Media
JULESPESIAL: «The Chilling Adventures of Sabrina» kom med en spesialepisode like før jul. Der dukker heksa Gryla opp. Foto: Netflix Media Vis mer

Det ble skrevet lange dikt om både Gryla og en ektemann, men han varte imidlertid ikke lenge før ble lei av ham og spiste ham opp.

- Hun spiste en av ektemennene sine da hun ble lei av ham. På en måte var hun den første feministen på Island, sier Gunnell til nettstedet.

13 sønner

Gryla hadde også barn. Ikke mindre enn 13 sønner, faktisk - som gikk ved navnet julesvenner, eller jólasveinar på islandsk, ifølge The Reykjavík Grapevine. Hver av dem har hver sin lille særegenhet, som ofte involverer noe truende.

Allerede den 12. desember kommer den første av svennene etter tradisjonen ned fra fjellet, seinere følger de én etter én daglig fram til julaften.

- Det som er annerledes, er at i andre land har du bare en julenisse. Men her har du en haug av dem, som kommer ned fra fjellet en etter en ettersom jula nærmer seg, sier Gunnell til Reykjavík Grapevine, og fortsetter:

- De har ulike slags navn som tilsier at de ikke gir, men heller tar. De slikker boller, de stjeler pølser, de smeller med dører og kikker inn vinduer.

Blant julesvennene finner du blant annet Bolleslikkeren, Skjeslikkeren, Vindustitteren og Dørsmelleren. Men også Stivbeint og Stubben, som blant annet prøver å suge melk fra bondens sauer, og stjele mat fra steikepanna.

Opphav til julebukk-tradisjon

Han forteller også at det finnes liknende historier her i Norge. Disse julesvennene ble ofte assosiert med at folk kledde seg ut og dro rundt på besøk til hverandre - altså det vi kaller for julebukk her i Norge. Til Grapevine forteller Gunnell at det er en tradisjon som finnes over hele Skandinavia:

- Folk pleide å kle seg ut i et geitekostyme. Det kan godt hende at julesvennene en gang bare var en gruppe unge menn som besøkte nærliggende bondegårder i kostymer og masker, og at de lot som de var overnaturlige ånder som hadde kommet ned fra fjellet, spekulerer han.

Ifølge Smithsonian har julesvennene i nyere tid blitt mer og mer like den amerikanske julenissen. De fikk større mager, de anla et buskete skjegg og fikk etter hvert røde og hvite klær. Videre begynte de å legge igjen gaver, i stedet for å stikke av med både pølser og snacks.

Enkelte kritikere skal ha forsøkt å fjerne Gryla totalt, og en populær julesang skal visstnok beskrive hennes død. Til tross for dette lever tradisjonen likevel på den nordiske sagaøya.