Det umulige valget

«Nå, i krisetider, må jeg imidlertid begynne å skille mellom de pasienter som lønner seg og de som ikke lønner seg. De som ikke lønner seg, må jeg sette på venteliste, forsøke å få overført til en annen institusjon eller la dø i fred.»

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

De fleste tror at prioritering i helsevesenet skjer ovenfra: fra Storting, ministre, departement og fylkeskommuner i form av økonomiske rammebetingelser og faglige instrukser. Politikerne og helseadministratorene har imidlertid hittil gitt så diffuse signaler og de økonomiske systemene har vært så komplekse at betydningen av beslutninger ovenfra for den enkelte pasient er blitt betydelig dempet.

Dette betyr at prioritering i helsevesenet i stor grad har vært overlatt til de mellomledere som «nedenfra» tar standpunkt til hva som skal gjøres og ikke gjøres med den enkelte pasient. Med delansvar for hjertepasienter i Nord-Norge, nesten 100 medarbeidere og et budsjett på over 50 mill. kroner, er jeg en slik mellomleder. Jeg bruker det meste av min arbeidstid på å lede og delta i beslutninger omkring hva vi skal gjøre med den enkelte pasient, skal vi ta imot eller ikke, hva slags diagnostiske metoder er det rimelig å benytte, og hva slags behandlingsnivå skal vi legge oss på?

Nå ruller imidlertid krisen innover oss. Min oppgave kan fort bli å måtte spare flere millioner. Hvordan gjør jeg det?

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer