«VENNENE»: Den greske statsministeren Alexis Tsipras og presidenten i EU-kommisjonen Jean-Claude Juncker satte seg ned under toppmøtet mellom EU og Latin-Amerika for å ordne opp i den greske gjelskrisa. Men Tsipras dro hjem til sine egne og kalte forslagene til innsparinger fra EU for «absurde». Nå er det igjen brudd. Foto: Emmanuel Dunand / EPA / NTB Scanpix
«VENNENE»: Den greske statsministeren Alexis Tsipras og presidenten i EU-kommisjonen Jean-Claude Juncker satte seg ned under toppmøtet mellom EU og Latin-Amerika for å ordne opp i den greske gjelskrisa. Men Tsipras dro hjem til sine egne og kalte forslagene til innsparinger fra EU for «absurde». Nå er det igjen brudd. Foto: Emmanuel Dunand / EPA / NTB ScanpixVis mer

Det umuliges kunst på gresk

Nytt brudd mellom Hellas og långiverne i dag, søndag. Det blir ingen orden på dette før politikken tar styring over økonomien.

Kommentar

Få, knapt noen og egentlig ingen av Europas politiske ledere er i så vanskelig klemme som Alexis Tsipras i disse dagene. Den greske statsministeren må forsøke å forlike sine velgere og sitt parti, Syriza, med EU-kommisjonen, Pengefondet (IMF) og Euro-banken. Som alle kan forstå, er det så godt som umulig.

Lørdag satte noen nære rådgivere av Tsipras seg ned i EU-hovedstaden Brussel i enda et forhandlingsmøte med folk fra de tre långiverne «i ellevte time», som et nyhetsbyrå uttrykte det. Denne «ellevte timen» har nå vart i månedsvis. Forhandlerne «holder på med å holde på». Det må de gjøre så lenge de forhandler om økonomi. Det finnes ingen økonomisk vei ut av den greske krisa. Den kan bare løses politisk, gjennom politiske vedtak fra Europas politiske ledere, som ikke våger å gjøre de nødvendige politiske vedtakene.

Det er som den nåværende presidenten i EU-kommisjonen, Jean-Claude Juncker, uttalte så viselig mens han ledet Euro-gruppa av finansministrene i de landene som har innført euro, midt under finanskrisa:

- Vi vet hvordan vi kan løse krisa, men ikke hvordan vi kan vinne et valg etterpå.

Hjemme i Athen forberedte Tsipras folket på et «vanskelig forlik» lørdag. Han har det virkelig vanskelig når kreditorene ber ham om å rive i filler store deler av de løftene han ga velgerne før de stemte på ham. I parlamentet ved Syntagma sitter minst 22 opprørere i hans eget parti, Syriza, som kan være nok til å felle ham. Men velgerne ser nå i alle fall en statsminister som er villig til å kjempe mot det han kaller «ydmykelsen».

Artikkelen fortsetter under annonsen

5. juni forfalt et avdrag på 300 millioner euro på et lån fra Pengefondet som Hellas lot være å betale. Oppfinnsomme grekere fant et smutthull som Zambia hadde utnyttet på 1980-tallet. Hellas skal samle opp fire avdrag som forfaller denne måneden og betale 1,5 milliarder euro i slutten av måneden i stedet. Det vakte sure miner i Pengefondet.

Så forsøkte Juncker, som vet mer enn noen annen utlending om krisa i Hellas, å mekle og innba sin «gode venn Alexis» til en middag i Brussel. Tsipras dro hjem til parlamentet i Athen og kalte de siste kravene fra EU «absurde». Han snakket jo til sine egne, men «vennen» Juncker likte det ikke.

Under toppmøtet mellom EU og Latin-Amerika 11. juni forsøkte radarparet Angela Merkel og François Hollande å finne politiske utveier med Tsipras. Den tyske forbundskansleren og den franske presidenten ble enige med den greske statsministeren om å «intensivere» forhandlingene. Den spanske finansministeren, Luis de Guindos, kom ved samme anledning med noen beroligende ord om at Hellas ikke vil bli kastet ut av euro-samarbeidet; det er noe man går inn i og aldri ut av. Og 79 prosent av grekerne, ifølge ei måling nylig, vil beholde euroen på tross av de kravene de møter fra EU.

Men så kalte Pengefondet sine forhandlere tilbake til Washington fordi det var «ingen framgang» og «store uenigheter på viktige områder» under forhandlingene med Hellas. Hellas har tidligere påpekt, og forsøkt å utnytte, uenighet mellom Pengefondet og EU. I hovedsak skyldes dette at lånene fra Pengefondet er mer kortsiktige enn lånene fra EU. EU kan derfor være mer tålmodig med å få Hellas på beina igjen og dermed i stand til å betale tilbake.

Når det heter «langt fra hverandre» fra den ene og «nær avtale» fra den andre, vekselvis og alt etter som, er det bare politiske ledere som snakker til hver sine gallerier. I det umuliges kunst må man ha hver sine ordbøker. «Solidaritet» for den ene er «utpressing» i den andre.

Men nå i helga er altså forhandlingene igang igjen for nte gang og med nye «ellevte timer» og frister. Første - og igjen «siste» - frist for å få til en avtale er 18. juni da Euro-gruppa har neste møte, ledet av den nederlandske «hauken» Jeroen Dijsselbloem, som har vært minst like hard med grekerne som tyskerne.

Men om det da skulle bli en avtale, spørs det nok om ikke tidsplanen sprekker likevel. Hellas kan da få 7,2 milliarder euro i kriselån som allerede er vedtatt, men ikke utbetalt, fordi landet må gjennomføre reformer som øker inntektene og senker utgiftene og som Tsipras har motsatt seg inntil nå. Innen månedsskiftet må Hellas altså betale nesten 1,6 milliarder euro. Ikke bare må en avtale vedtas som lov i det greske parlamentet. Dette vedtaket må også godkjennes av långiverne. Og så må nye utbetalinger til Hellas vedtas i parlamentene i noen av medlemslandene i EU, deriblant Tyskland.

Før alt dette er på plass må Hellas få lov av Euro-banken til å stifte enda mer kortsiktig gjeld, noe banken bare vil gjøre om det inngås en «troverdig og sterk» avtale. Men her går det i ring: Ikke bare skal Pengefondet ha sine nesten 1,6 milliarder før måneden er over, men Euro-banken skal også i juli og august ha tilbake nesten 7 milliarder euro fra Hellas.

Hvis ikke politikken tar styring over økonomien går dette neppe opp. I dag, søndag, meldes det om nytt brudd i forhandlingene. Men, men: I EU er det sedvane for forlik på overtid. Og vi kan snu på et visdomsord fra tidligere president Bill Clinton i USA: «Det er ikke økonomien, men politikken, din dust!»