Det umuliges kunst

Dette er innspillingen som alle pianister en gang har drømt om å gjøre, Johann Sebastian Bachs «Goldbergvariasjoner» spilt slik at alle tenkelige og utenkelige aspekter i musikken samles i ett grep.

Men Murray Perahia er den første som har lyktes. Ikke fordi utgivelsen lukker Bachs univers til i en endegyldig tolkning.

Tvert mot, den åpner klaversatsen mot det grenseløse, der han får temainnsatsene til å stå markant fram fordi de synger bløtere enn hos noen andre, eller når han kaster den sirlige stemmeveven ut i kaos' grenseland gjennom en vanvittig rytmisk kompleksitet.

Slik gir Perahia oss Bachs «Goldbergvariasjoner» som en uuttømmelig kilde til opplevelser, av et slag som gjør at vi skjønner hvorfor alle komponister seinere har villet gjøre ham til stamfar.