Det urettferdige demokratiet i Irak

At muslimske fundamentalister har kommet til makten ved et oppkonstruert demokratisk valg, betyr på ingen måte at de er demokrater.

DEBATTEN OM IRAK er blitt så polarisert at forskjellene mellom motstanderne stadig blir større. Saken burde derimot ikke diskuteres ut fra hvorvidt man er pro-amerikansk eller anti-amerikansk, men ut fra hvorvidt amerikansk okkupasjonspolitikk lykkes i å skape stabilitet og orden i Irak. Derfor begår Torbjørn Røe Isaksen, leder i Unge Høyre også en grov feil når han, i sin iver etter å støtte demokratiet i Irak, blindt følger den amerikanske krigspropagandaen (Dagbladet 21.02).

Før man kritiserer eller forsvarer USA, burde man forstå det som foregår i Irak. For kjernen i diskusjonen i vestlige media dreier seg stort sett om USA, og ikke om folket i Irak.

Et hovedanliggende i Isaksens artikkel var å støtte det amerikanske demokratiet i Irak. Han gikk glipp av mange detaljer som kan nyansere synet på Irak etter valget: For valget har gitt kurdisk nasjonalistisk etnosentrisme og politisk pro-iransk sekterisme en demokratisk legitimitet: Folk stemte ikke for et politisk program: Kurdere stemte for nasjonalisme, mens shiamuslimer var motivert av å følge ayatollah Al-Sistanis fatwa som sier at den som ikke stemmer, havner i evig helvete. Dermed har Al-Sistanis valgliste bragt fundamentalister til makten. Ikke bare det: I diskusjonen om hvilket styresett den den kommende regjering vil ta form av, har media først lekket en erklæring som sier at islam kommer til å bli den eneste referanse for lovgivning. Erklæringen ble trukket av redsel for reaksjoner.

Før valget forkynte samme fundamentalistiske grupper «det irakiske folkets pluralistiske egenart». Men nå snakker disse «demokratiske» fundamentalister igjen om «Iraks islamske egenart» og at «ingen lover må stride mot Islam.»

VALGETS VINNERE har forent seg rundt prinsippet om at islamsk lovgivning skal være hovedreferanse i grunnloven. En norsk journalist søkte om støtte til å lage en fim om bl.a. Ayad Jamal Al-Din. Journalisten hevdet at Ayad Jamal Al-Din har en sekulær tilnærming til demokratiet og at han markerte seg fra første møte i teltet der USAs okkupasjonsadministrator, Jay Garner, ledet møtet. «Ayad Jamal Al-Din er en religiøs irakisk lærd med turban, men han står for en sekulær stat», mente journalisten. Jeg rådet ham til å vente litt med dette og se an utviklingen. For sekularisme er ikke Ayad Jamal Al-Dins sanne ansikt.

NYLIG VISTE Ayad Jamal Al-Din sitt sanne ansikt i et TV-program, der han snakket om den islamske grunnlovs nødvendighet. Abdelaziz al-Hakim, lederen for Øverste rådet for islamsk revolusjon i Irak som har en terroristisk milits, var helt åpen og snakket om «nødvendigheten av å være enige med andre, i det minste på dette overgangsstadiet» (TV-kanalen Al-Arabia, programmet Nuqtat Nizm ) Det vil si at islam som lovgivningsgrunnlag kan utsettes foreløpig. Al-Hakim var Styringsrådets president da den diskriminerende Shari\'a-loven ble vedtatt å gjelde kvinnen i staten Irak.

At disse kurdiske nasjonalister og muslimske fundamentalister har kommet til makten ved et oppkonstruert demokratisk valg, betyr på ingen måte at de er demokrater. Hitler kom også til makten ved et demokratisk valg. At motstandsfolk ikke stemte ved valget, betyr heller ikke at de er imot demokratiet. Derfor ber jeg Torbjørn Røe Isaksen om å være litt tålmodig med å støtte dette demokratiet. Jeg er ikke anti-amerikansk, tvert imot har jeg kritisert professor Galtungs antiamerikanisme over to sider i Klassekampen og ønsket okkupasjonen velkommen forutsatt at folk ble behandlet i samsvar med menneskerettighetene.

JEG HAR FREMDELES tro på USA, men ikke på denne Bush-administrasjonens politikk. Det er også fordi okkupasjonsstyrkene i Irak har skiftet diskurs etter valget: Da Rumsfeld besøkte sine soldater i Irak, uttalte han at han ønsker og håper på en moderat islamsk stat i Irak. Det fins ikke en religiøs islamsk, kristen eller jødisk stat som kan være moderat. Troen på religionen innebærer troen på en absolutt Sannhet som ikke erkjenner andres sannheter - og dette er totalitarisme. I Irak bor sunni- og shia-muslimer, kristne, mandai (Johannes døperens tilhengere) og Yazidi-sekten (som dyrker satan.) Hvordan kan de styres av en islamsk lov? Her mener Rumsfeld sikkert at moderat islamsk stat betyr å beskytte USAs interesser, et Saudi-Arabia-lignende mønster. Dette peker på en omskiftingspolitikk i USAs planer, på bekostning av de tidligere løfter om et demokratisk Irak.

Å hylle det «gryende demokrati» innebærer samtidig en bortforklaring av at dette splittede demokrati er basert på politisk kvotefordeling, og at de som vant valget er udemokratiske. Å overse de nye «demokraters» terroristiske utøvelse siden okkupasjonen, og å kritisere bare motstandsbevegelsens udemokratiske grupper, er et rent ekko av amerikansk krigspropaganda. Dette har Lars Gule markedsført da han kritiserte meg i Klassekampen (24.2) for «å bidra til å bortforklare hvor anti-demokratiske motstandsgruppene er - ikke minst på grunn av den uhellige alliansen mellom tidligere baath-nasjonalister og fundamentalister.»

Dette er et ekko av amerikansk propaganda: Først hevdet USA at motstandsfolk er Saddams lojalister. Etter at Saddam ble tatt som en feig mus i sin hule, skifet de propaganda og hevdet at det er al-Zarqawi og utenlandske terrorister som leder motstandskampen. Under dette påskuddet har «demokratiske» pro-amerikanske militser og amerikanske soldater drept mer enn 40 tusen sivile bare i Falluja, ifølge BBC-programmet som ble sendt i NRK.

Hvilken gruppe kan Lars Gule peke på som demokratisk i Irak i dag? Demokratiet er fraværende fra hele det irakiske politiske aspektet: De som sitter ved makten og de som er i motstandsbevegelsen.

I MOTSETNING TIL de fundamentalistiske grupper som «vant» valget, står motstandsgrupper for sekularisme, ifølge deres uttalelser: Omar Raghib, talsmann for Foreningen for muslimske lærde (AMS) krevde et klart skille mellom religion og stat og retten til grunnleggende friheter, mens en talsmann for Al-Sadrs gruppe uttalte at «å opprette en religiøs stat i Irak er umulig å akseptere.» Lars Gule, som generalsekretær for Human-Etisk Forbund, burde ikke blande seg og forbundet i kritikken av verken motstand eller okkupasjonstilhengere før han støtter menneskerettigheter og borgeres rett til liv og brød: Folk blir drept av flybombing. En hver klok og fornuftig fritenker burde forstå at USAs militaristiske politikk i Irak føder ekstremisme, fundamentalisme og hat. På internett snakket jeg med en ung mann i Bagdad om demokratiet. Han er fra Falluja. Han svarte meg: «Vårt hus ble bombet fra flyet. Min mor og yngre søster ble drept. Min far ble skutt av amerikanske soldater. Min eldre søster ble voldtatt mens jeg hørte hennes skrik i det andre rommet. Du krever at jeg blir demokrat og respekterer Genevekonvensjonen når jeg tar en av disse soldatene som fange? Idiot!» sa han kjeftende før han kuttet nett-forbindelsen. Krever humanisten Gule av denne mannen, av en slik tragisk kaliber, å bli demokrat?