Det utvidete voldtektsbegrep

Et nytt begrep er innført i norsk jus, «uaktsom voldtekt». Men hvordan kan man påtvinge noen sex uten å være klar over det? «Er det hjerteløst å kreve at vi holder hodet kaldt når vi lager lover?»

SEKSUAL- MORALEN er ikke hva den var. Det er alle enige om. Noen tror strengere lovregler kan forhindre ytterligere utglidning. Andre mener lovene bør endres i takt med befolkningens faktiske seksualvaner og holdninger, slik vi justerer andre lover etter endringer i rettsoppfatningen.

For tre år siden foreslo et offentlig utvalg flere oppmykninger av norsk seksuallovgivning, deriblant liberalisering av pornoloven. Det ble selvfølgelig rabalder. I forrige måned (ingen hastverk her i gården) tok Odelstinget for seg utredningen, forkastet alle gode råd og vedtok en rekke skjerpelser av lovverket, inkludert varig vern av sladden. Det utløste nesten ikke et pip. Hva kan vi lære av det? Dette handler ikke så mye om angst for sex, som for det sex dessverre har blitt forbundet med i offentligheten: misbruk, overgrep, vold. Politikerne ønsker å styrke kvinners og barns rettsvern. Et bedre formål finnes ikke. Men er det hjerteløst å kreve at vi også holder hodet kaldt før vi innfører nye lover på vårt mest intime og private område? Er alle midler tillatt når kvinner og barn skal beskyttes? Er det slik at alle skjerpende tiltak nødvendigvis fremmer den gode sak? Skal vi ikke ta hensyn til bivirkninger? Det må være lov å spørre når lovverket nå straffelegger en handling som de færreste av oss har kjent eksistensen av; ja, en handling som mange vil ha vanskelig for å forestille seg i fantasien: Uaktsom voldtekt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

VI VET HVA UAKTSOMHET ER. Du kan skade og drepe andre uten forsett, men likevel bebreides (og straffes) fordi du var hensynsløs eller uoppmerksom. Mange kvinner har opplevd tankeløse og ufølsomme menn i senga. Har de da blitt utsatt for det verste et menneske kan oppleve, bortsett fra mord? Forskjellen mellom vold og sex er at sex mellom voksne mennesker normalt sett foregår frivillig (selv om enkelte ytterliggående kvinnegrupper synes å tro noe annet). Så hva er egentlig voldtekt?

Straffeloven rammer «den som ved vold eller ved å framkalle frykt for noens liv eller helse tvinger noen til utuktig (les: seksuell) omgang». Altså: Å voldta er å tvinge noen til samleie.

Uaktsom voldtekt må da bety at en mann skjødesløst eller uforsiktig trenger seg på og inn i en kvinne mot hennes vilje. Men hvordan er det mulig å påtvinge noen sex uten at en selv er klar over det? Vi må forutsette at mannen framstår som aggressiv og at kvinnens uvilje kommer til uttrykk (at hun virker redd, gråter, osv.), ellers blir det meningsløst å laste mannen. Det finnes tilfeller der ofrene verken nekter eller yter motstand fordi de er bevisstløse eller lammet av frykt, men slik utnyttelse er allerede ulovlig. Hvilke faktiske handlinger eller situasjoner er det da den nye loven skal dekke?

SEKSUALLOVBRUDDS-UTVALGET fant ingen «praktiske eksempler eller typetilfeller det er naturlig å tenke seg at overgriperen bare har handlet grovt uaktsomt» og ikke forsettlig (!) Det framstår som lite tenkelig at så vidt graverende handlinger foretas i ren uaktsomhet. Hvis dette stemmer, har Odelstinget «med bredt politisk flertall» gått til det uvanlige skritt å kriminalisere en handling som bare eksisterer på papiret.

Hensikten med vedtaket var å hindre at overgripere frikjennes fordi de ikke forsto at de tiltvang seg sex. «Ingen kan lenger bruke som unnskyldning at {lsquo}jeg trodde hun ville det,'» uttalte saksordfører Finn Kristian Marthinsen. Av det skjønner vi at politikere er håpløse naivister eller taktiske kynikere som selv bruker dårlige unnskyldninger for seksualpolitiske innstramninger. Selv om vi innfører en lov mot grov uaktsom voldtekt har en tiltalt fortsatt muligheten til å hevde at samleiet foregikk frivillig. Og han kan bløffe. Slik er alt ved det gamle.

Retten skal vurdere hva som faktisk har skjedd. Kan det bevises «ut over rimelig tvil» at mannen burde ha skjønt at kvinnen ikke ønsket samleie? Dette bevisproblemet vil - og bør! - fortsatt bestå. Seksuallovbruddsutvalget og en nesten samlet advokatstand sier at lovendringen ikke vil føre til flere domfellelser og bedre rettsvern for ofrene. Advokat Knut Lindboe, som satt i utvalget, kaller tiltaket et «skikkelig feilskjær». «Å kriminalisere grov uaktsom voldtekt er en misforståelse av hva som er problematikken i voldtektssaker. Frifinnelse av voldtekt er sjelden basert på subjektiv skyld,» sier hans kollega Heidi Ysen.

I SÅ FALL HAR MAN SVEKKET menns rettssikkerhet, uten å bedre kvinners. Slik går det når man tyr til enkle lovmidler mot kompliserte samfunnsonder. Det løser ingenting, og skaper nye problemer. Politikere gir inntrykk av å «gjøre» noe, og sender et viktig «verdisignal». Men en ting er å markere at samfunnet ser alvorlig på menns vold mot kvinner. En annen ting er å la hensynet til kvinners trygghet få forrang framfor elementære juridiske prinsipper.

Det er dette som nå skjer i Sverige, med det såkalte «Kvinnofrid»-prosjektet, der en lov mot uaktsom voldtekt inngår som et av flere tiltak for å redusere menns overmakt. «Med denne loven, som er like mye preventiv som dømmende, ønsker svenskene gjennom rettssystemet å ta et ideologisk oppgjør med at menn begår vold mot kvinner,» ifølge Bergens Tidende. Med andre ord blir en alvorlig forbrytelse politisert og brukt som våpen i kjønnskampen. En av arkitektene bak lovgivningen, den norske sosiologen Eva Lundgren, er forbilledlig klar om hensikten: «Vi vil begrense menns rettigheter. Det er det denne loven våger å si.»

DA VÅGER VI Å SI DETTE: Å sette menns og kvinners rettigheter opp mot hverandre, er tvilsom kjønnspolitikk og forkastelig kriminalpolitikk. Å kriminalisere ikke-eksisterende handlinger er absurd. Å uthule voldtektsbegrepet er direkte farlig. Det kan nemlig bli den paradoksale konsekvensen av bestrebelsene. Den nye voldtektstypen har allerede skapt munterhet på (politi) kammerset. Her er et forståelig hjertesukk fra en leser av Aftenposten: «Enda en språklig og juridisk meningsløshet planlegges innført i {lsquo}Norges lover' med begrepet {lsquo}uaktsom voldtekt'. Den nye bestemmelsen er ment å ramme de tilfeller der man i ren og skjær vanvare kan komme til å bestige en dame mot hennes vilje. Det neste blir vel at man, for å gardere seg, på forhånd må innhente skriftlig samtykke, og at det hele må foregå i vitners nærvær.» (Ivar Wessel, Oslo)

MAN KAN FRISTES til å foreslå tekstmeldinger som en løsning, hadde ikke større latterligheter for lengst vært innført i USA. For å forhindre «seksuell trakassering» og «date rapes» har enkelte universiteter reglementer som krever uttrykkelig samtykke på hver trinn i den erotiske tilnærmingen. . Den politiske korrektheten har satt voldtektsbegrepet i fri flyt. En vanlig definisjon inkluderer «manipulasjon» eller «verbal tvang», hvilket ikke betyr trusler, men at mannen med ord har greid å overtale kvinnen til å bli med på noe hun selv fant ubehagelig (gjerne flere uker etterpå, etter å ha deltatt på «bevisstgjøringskurs» om emnet).

Altså har voksne kvinner ikke bare krav på rettslig beskyttelse mot menns fysiske maktbruk, men også mot deres intellektuelle og emosjonelle overlegenhet. Dette kalles «feminisme». Før vi importerer slike tenkemåter til Norge, burde vi kanskje vedta noen lover mot uaktsom begrepsbruk.