Det vanhellige samleie

KRISTIN HALVORSEN uttalte i Dagbladet 11.8 at KrF med Dagfinn Høybråten i spissen vil gjøre Norge trangere og tristere - og at han og hans flokk krymper mange mennesker ved å få dem til å føle seg satt utenfor. Og hva så vi av reaksjoner? Høyfinn erklærte at han var «lei seg» og snakket om «et voldsomt angrep på min person». Statsminister Bondevik (SMB) framsto igjen som Riksrefseren og sa at starten på valgkampen hadde vært «ufin». Den selvoppnevnte Overdommerens retorikk følger et gammelt prinsipp i enkelte maktreligiøse kretser: gi motstanderen dårlig samvittighet, rop «synder» og pek på skammekroken. Kristin var uforskammet nok til å påpeke at Høyfinn legemliggjør KrFs mange menneskefiendtlige verdier og premisser, og at han gir støtte til ekstreme religiøse sekter. De moralistiske Overlærerne kom løpende med sine kristenpolitiske pekestokker og ropte FY SKAM DEG. Et klart uttrykk for de samme politikeres oppfatning av selvopplevd retorisk overtak i forhold til dem som tenker annerledes enn dem selv. Vi vet bedre, vi skal bestemme reglene for ordskiftet. Hvis du angriper våre «verdier», angriper du også oss som personer.

HØYFINN OG SMB anklagde Kristin for å vri oppmerksomheten bort fra sakene og over til personer. Usedvanlig drøy kost, særlig når hun framførte en kritikk av KrFs verdier, som reduserer en stor del av befolkningen til å være «avvikere». Noe som ikke hindrer Høyfinn i å påstå at «kampen for menneskeverdet er noe av det mest sentrale for KrF» (Dagbladet 22.8). Moralismen er en klassisk kristenpolitisk hersketeknikk. Både SMB og Høyfinn er drevne utøvere i denne etisk sett mer enn tvilsomme maktspillvarianten. Høyfinn sa han «ikke forventet at lederen for et av landets største partier ville legge seg på et slikt debattnivå». Skam deg Kristin, for skammen er det vi som er eksperter på. Ironien er at Kristins utspill ble en selvoppfyllende profeti. Hun lokket Høyfinn ut på hans egen ekskluderende retoriske glattis - og han svarte med et patetisk forsøk på å sende henne i skammekroken. Fulgt opp av et klisjéforstoppet valgkampinnlegg i Dagbladet 20.8.

DAGBLADET SPADDE 12.8 fram filosofen Henrik Syse, som bidro med den arkaiske, oslovestianske betegnelsen «uanstendig sårende» om Kristins påpekning av KrFs mindregjøring av mange mennesker i vårt samfunn. En betagende formulering, som man ville sagt i gamle dager i de samme salonger. Syses svar på spørsmålet om Høyfinn ikke burde tåle såpass, var at dette kunne hun ikke tillate seg å si. Hvilke klassikere påberoper Syse seg her? Hva er det filosofisk-etiske grunnlaget for den betagende betegnelsen «uanstendig sårende»? Selv filosofer kan forvirres til å bli tabloide nyttedyr, og denne «ekspertuttalelsen» markerer så langt et fornøyelig høydepunkt. Når konservative oslovestianske filosofer og kristenfundamentalistiske sektmedlemmer bekymrer seg over debattnivået, er det all mulig grunn til å være bekymret for debattens liv i det hele. Alliansen av nyliberalister og dypreligiøse ønsker tydeligvis ingen diskusjon som setter deres obskønt sprikende verdier på prøve. Ikke vanskelig å forstå, med et slikt vanhellig samleie. Det veiledende forslaget til navneskifte er ikke noe personangrep som skal gjøre noen «lei seg». Det er intet annet enn barnslig ønsketenkning. For jeg er født og oppvokst på et sted i Oslo som heter Høybråten, et sted det er godt å vende tilbake til.