UFRIVILLIG UDØDELIG: Det skal mer enn til enn et fall fra stor høyde for å ta knekken på Finn Feilen. Foto: Egmont.
UFRIVILLIG UDØDELIG: Det skal mer enn til enn et fall fra stor høyde for å ta knekken på Finn Feilen. Foto: Egmont.Vis mer

Det var en mørk og regntung aften...

Tor Ærlig lesser på altfor mye i sin nye tegneserie.

ANMELDELSE: Tor Ærlig er en imponerende produktiv tegneserieskaper. Sammen med Sigbjørn Lilleeng lager han den originale ungdomsserien «Apefjes», han har sitt eget blad «Hjertemosaikk», han har laget serier for barn og «Femti ord for regn» er hans fjerde tegneserieroman siden 2006.

Det er en utgivelsestakt få andre norske serieskapere kan matche. Men kanskje burde Ærlig ha tatt det litt roligere selv, for i «Femti ord for regn» mangler det ikke på gode ideer, men på en helhetlig plan for dem.

Blåbrunt Oslo
Det hele begynner lovende, vi er tilbake i et Oslo på 70-tallet hvor politietterforsker Finn Feilen (ja, han heter det) og kollegaen Ørnulf Kråkervik spaner på en palestinsk soldat. Plutselig farer han ut av vinduet og Kråkervik konkluderer raskt med selvmord.

Så skifter fargekoloritten fra brunt til blått og vi er tilbake i nåtiden, hvor Feilen er en mislykket krimforfatter i et konstant regntungt Oslo. Det eneste som gir ham litt glede er diktsamlingen han skriver på, «Femti ord for regn».

Selvmordstanker
Ærlig er god på å skildre en ensom og deprimert mann. Feilen trasker rundt i rutene med nedslått blikk og hengslete skuldre. Han ser ikke lenger omverdenen og går rett forbi en rekke kriminelle handlinger som utspiller seg rundt ham. Hans eneste venn er hunden Kyklop og whiskyflaska.

Når han forsøker å begå selvmord er det derfor ikke vanskelig for leseren å forstå ham. Problemet er bare at Feilen ikke er så lett å drepe, selv ikke når han vil det selv...

Pålesset handling
Etter nok et mislykket selvmordsforsøk begynner ting å demre for Feilen, han skjønner at noe gikk galt den gangen for mange år siden og at Kråkervik ikke er så uskyldig som han later som.

Men her begynner intrigene å stokke seg. Ærlig lesser på med en slags dødsengel, en tidligere kjæreste, en medisiner og et avisbud i pengeproblemer. Det blir hektisk, uoversiktlig og lite forløsende. Selv etter flere gjennomlesninger er handlingen like usammenhengende og peker i forskjellige retninger.

Lovende univers
Men Feilen er en ypperlig tegneseriekarakter, jeg kan lett se for meg hvordan Ærlig kunne ha laget en rekke gode krimtegneserier med denne deprimerte og udødelige poeten i hovedrollen. Det kan han for så vidt fortsatt, men det er synd han brukte opp så mye krutt på så lite fangst i første forsøk.

Det var en mørk og regntung aften...