- Det var et beinslit

All skryt som han allerede har fått og priser som måtte komme for innsatsen i «Chicago», vil Richard Gere (53) gi videre til sin mor - som takk for musikal-leksjonene hun sendte ham til som barn.

BERLIN (Dagbladet): - Hun var tålmodig, men også sta når hun sendte meg til øvelsene. Hun hadde ikke bare meg, men også mine fire søsken, å ta hånd om hjemme i Philadelphia. Jeg hadde ikke alltid like stor lyst til å øve. Jeg likte å bevege meg, men ikke alltid å danse, sier Gere til Dagbladet.

Hans stepping i Rob Mar-shalls filmatisering av Bob Fosses musikal har tatt en hel filmverden med storm.

- Det var et beinslit. Jeg trente i måneder før steppetrinnene satt, men grunnlaget jeg hadde fra barndommen hjalp meg. Men det var 20 år siden jeg hadde stått på en scene, 30 siden jeg hadde danset i «Grease» i London.

Han forteller hvor moro han hadde det under innspillingen av «Chicago».

Bonde eller skribent

- Jeg sier ikke at dette er min beste prestasjon, men definitivt den morsomste oppgaven jeg har hatt. Det var vidunderlig hver kveld å gå sliten og fornøyd hjem og så sove godt. Som en bonde eller en skribent som er tilfreds etter dagens arbeid.

Gere var ikke like sikker på svaret da han ble bedt om å spille den kyniske advokaten Billy Flynn i «Chicago».

- Jeg gikk og så sceneversjonen, og forsto ikke hvordan dette kunne bli en film. Den manglet jo en story. Inntil jeg leste Marshalls manus, hans vekslinger mellom virkeligheten i fengslet og fantasien som parallelt utspilles på scenen. Da var jeg solgt.

Hollywood-sjarmøren stiller til intervju i en hotellsuite, kledd i mørke jeans og gråblå, åpen skjorte som står til de etter hvert grå lokkene. Han har kjeder med treperler rundt halsen og ditto armbånd. Han spøker og ler, fri for nykker.

Dyp film

- Er så rollen i «Chicago», der han ikke utveksler så mye som et kyss med en kvinnelig motspiller, et endelig brudd med stemplet som litt overflatisk kvinnebedårer?

- Jeg tenker ærlig talt ikke på hva som kommer etter en film. For meg var tilfredsstillelsen over å få gjøre denne filmen det viktige. «Chicago» er underholdning, men jeg opplever den også som en dyp film om drømmer og løgn. Den har ironi og vidd. Ikke minst Renée Zellwegers spill som Roxie Hart gir filmen en dimensjon som kanskje ikke var der fra før.

Richard Gere er opptatt av mer enn filmroller. Han snakker om sin tre år gamle sønn Homer og om sin ti år eldre stedatter som skuespilleren Carey Lowell brakte med seg inn i forholdet. Han omtaler bare jenta som sin datter.

- Hun blir skuespiller uansett hva vi foreldre måtte mene. Homer er i øyeblikket mer opptatt av å bygge, konstruere. Med stor nøyaktighet. Han er rene arkitekten. Men jeg ser at han også har talent for scenen.

- Så du blir som din mor og kjører ham på trening?

- Sikkert. Men jeg vil ikke presse ham. Uansett gjør ungene som de har lyst til. Det er deres liv.

Ingen trussel

Han snakker om engasjementet for truede folk rundt i verden, om arbeidet for HIV-smittede i India, om sine 30 år som buddhist, om krigen som truer i Irak.

- Hele artistsamfunnet i USA er imot denne krigen. Irak utgjør ingen trussel. USA har ingen virkelige beviser. Og om de fantes, ville de ikke rettferdiggjøre en krig.

- Betyr din religiøse tro at du føler en spesiell forpliktelse til å gå imot krigen?

- Det er meg, Richard Gere, som er imot USAs krigsplaner. Jeg har det med å blande meg. Noen ganger så mye at det har gitt meg trøbbel. Som buddhist har jeg lært å artikulere meg, å føle et globalt ansvar, uansett om det gjelder lidelsene for mennesker i Kina eller andre steder. For meg er andres lykke også min lykke.

MORSOM OPPGAVE: - Jeg sier ikke at dette er min beste prestasjon, men definitivt den morsomste oppgaven jeg har hatt, sier Richard Gere om innsatsen i «Chicago». Steppescenene har tatt en hel filmverden med storm.