KIKKER:  Anne B. Ragde har skrevet en roman om blokkmiljøet på 60-tallet. Hun har brukt mye av seg selv i romanen, og forteller at hennes egen mor hadde biinntekter fra å sy og strikke for andre, akkurat som Barbara i «Jeg skal gjøre deg så lykkelig». Barbara klipper håret til naboene hjemme for å spe på inntektene. Foto: Ole Morten Melgård
KIKKER: Anne B. Ragde har skrevet en roman om blokkmiljøet på 60-tallet. Hun har brukt mye av seg selv i romanen, og forteller at hennes egen mor hadde biinntekter fra å sy og strikke for andre, akkurat som Barbara i «Jeg skal gjøre deg så lykkelig». Barbara klipper håret til naboene hjemme for å spe på inntektene. Foto: Ole Morten MelgårdVis mer

- Det var ingen som var «stressa» i 1965, de var «oppkavet»

Anne B. Ragde har skrevet roman om blokkmiljøet.

• Les utdrag fra Anne B. Ragdes nye roman her.

(Dagbladet): Den frittalende forfatteren Anne B. Ragde har kost seg på hytta hele sommeren. Det står i sterk kontrast til da hun skrev sin nye roman. «Jeg skal gjøre deg så lykkelig» tar utgangspunkt i en blokkoppgang. Kaotisk ble det inne i Ragdes hode da persongalleriet innbefattet 23 personer.

- Jeg hadde post it-lapper over alt. Jeg tapetserte med post it-lapper! Det var så ekstremt mange personer. Selv om noen tar mindre plass, må de være like velfundert, sier Ragde.

Tilfredsstiller kikkeren Handlingen er lagt til blokkmiljøet på Tyholt i Trondheim. Området ligger bare et steinkast fra Moholt, hvor Ragde selv bodde i blokk i barndommen. Ideen til romanen fikk hun da hun satt på bussen, og begynte å tenke på fasaden av like vinduer.

- Det satt i gang kikkeren i meg, og jeg fikk lyst til å gå detaljert inn i dette. Det ser likt ut, men innenfor er det helt vanvittig mange historier. Jeg har selv bodd i blokk, og kjenner stemningen. Man hører når naboen går på do og lukter hva de har til middag, sier Ragde.

Nå har hun tilfredsstilt noe av egen nysgjerrighet. Ragde måtte begrense seg til en oppgang og åtte familier, for at det ikke skulle bli for omfattende. Der bor unge familier i etableringsfasen. Handlingen er lagt til 1965, og Ragde har brukt mye av seg selv for å kunne skildre blokklivet.

Manuset har hun gått gjennom flere ganger for å luke ut ord som ikke ble brukt fem tiår tilbake.

- «Stressa» var det siste jeg fjernet. Det var ingen som var «stressa» i 1965, de var «oppkavet», sier Ragde og ler.

Atypisk par I utdraget møter vi Barbara og Petter, blokkas mest atypiske par — hun er britisk, stryker ikke barnas klær og de har det ikke alltid like ryddig. Som biinntekt klipper hun håret til naboene. Petter er oversetter, går uten hatt og er alltid sistemann ut av blokka om morgenen.

- Alt skulle være så reint og riktig på 60-tallet. Å være husmor var fulltidsjobb, og man ble sett opp til av andre kvinner om man var flink i hjemmet. Mennene var på arbeid, og det var et kvinnesamfunn på dagtid. Strøk man ikke klærne til barna, ble det snakket om, sier Ragde.

- Hva liker du å lese om sommeren?

- Alt jeg ikke har rukket tidligere. Akkurat nå leser jeg William Faulkners «Inntrenger i støvet».