Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

KOMMENTARER

Fjernet anmeldelse av innvandringskritisk bok:

Det var uklokt, men ikke sensur

Debatten om Prosa-anmeldelsen viser at norsk offentlighet ikke er blitt så snever som den amerikanske.

SOMMERDEBATT: Etter at redaktør Merete Røsvik i Prosa fjernet en anmeldelse av en innvandringskritisk bok, har debatten rast. Foto: Shutterstock / Scanpix.
SOMMERDEBATT: Etter at redaktør Merete Røsvik i Prosa fjernet en anmeldelse av en innvandringskritisk bok, har debatten rast. Foto: Shutterstock / Scanpix. Vis mer
Kommentar

INTERN KOMMENTAR: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

Som peanøttallergiker er jeg både forferdet over og fascinert av over allergiske reaksjoner. Joda, når ansiktet ditt klør eller svulmer eller oppløses en snørr og tårer har du fått i deg noe du ikke har tålt. Men det er ikke det du ikke tåler som gir det verste utslaget, det er kroppens egen reaksjon på å ha fått i seg noe som føles feil. Det er forsvaret like mye som angrepet som fører til forvrengningen.

Jeg har følt noe lignende mens jeg har fulgt med på coronasommerens kulturdebatt, nemlig munnhuggeriet rundt Merete Røsvik, redaktør for sakprosatidsskriftet Prosa, og hennes avgjørelse om ikke å trykke en anmeldelse av Halvor Foslis sterkt innvandringskritiske bok «Mot nasjonalt sammenbrudd». Anmeldelsen, skrevet av kritiker Per E. Hem, var bestilt, godkjent og klar for trykking da redaktøren i samråd med sitt redaksjonsråd bestemte seg for å ta den ut av sidene. I en e-post til Hem forklarte Røsvik at hun hadde kommet frem til at hun ikke ville gi en så alarmistisk bok oppmerksomhet.

En fortørnet Hem tok saken ut i offentligheten, der en hardt presset Røsvik har hevdet at hun tok ut Hems anmeldelse fordi teksten ikke holdt høy nok kvalitet. De skiftende forklaringene førte likevel til at et bestemt inntrykk festet seg: Det av en redaktør som mottok en anmeldelse som ikke var så kritisk som hun forventet, og som hadde politiske grunner til å ville ha teksten vekk.

Røsvik møtte motstand fra flere prominente litteraturkritikere, som opplevde avgjørelsen som et angrep på en anmelders rett til å trekke sine egne slutninger om en bok, så vel som fra andre pressefolk og kommentatorer som er opptatt av at en redaktør ikke bør gå tilbake på sitt ord til en skribent når teksten allerede er antatt. Dersom Røsvik var drevet av et ønske om at Foslis bok skulle få mindre oppmerksomhet, må det sies å ha slått spektakulært feil. Fosli og mange av tilhengerne hans sitter med et inntrykk av at innvandringskritiske stemmer er uønsket i mediene, og følte at de hadde fått dette inntrykket bekreftet. Når det blåste opp til slik storm rundt Prosa-redaktøren, har det også naturligvis med å gjøre at ordskiftet også går inn i den store, internasjonale debatten om offentligheten.

HAR SKAPT DEBATT: En skrinlagt anmeldelse av forfatter Halvor Foslis bok «Mot nasjonalt sammenbrudd» har skap debatt denne sommeren. Foto: DOCUMENT FORLAG
HAR SKAPT DEBATT: En skrinlagt anmeldelse av forfatter Halvor Foslis bok «Mot nasjonalt sammenbrudd» har skap debatt denne sommeren. Foto: DOCUMENT FORLAG Vis mer

Der handler det ofte om det som skjer når offentlige personer som kommer med utsagn som blir oppfattet som problematiske av et aktivistisk, progressivt og ofte ungt publikum, som blir utsatt for massive og ofte aggressive kampanjer i sosiale medier og som ender opp med å miste anseelse, kontrakter og stillinger.

Uttrykket «cancel culture», som beskriver et strengt offentlig klima der den som ikke står for de rette verdiene blir forsøkt «avlyst» og skjøvet ut av offentligheten, handler om dette. Denne sommeren har Harry Potter-forfatter J.K. Rowling blitt utsatt for massiv hets i sosiale medier etter at hun kom med uttalelser om transpersoner som vakte reaksjoner. Debattredaktøren i New York Times måtte gå av etter å ha satt på trykk et svært kontroversielt innlegg fra en folkevalgt. Et brev skrevet av 153 forfattere og intellektuelle, som oppfordret til et romsligere ytringsrom, ble møtt med beskyldninger om at de som skrev under bare var ute etter å forsvare sin egen privilegerte posisjon.

REDD FOR TRANGE STEDER: Da J.K. Rowling skrev den første boka om Harry Potter var hun ikke klar over hvorfor hun plasserte ham i et kott under en trapp. I ettertid skjønner hun hvorfor. Video: CNN Vis mer

De som er opptatt av å holde rommet for debatt stort og høyt, står og ser på dette med forferdelse. For mange har Røsvik fremstått som en representant for denne utviklingen. Men når debatten om ytringskultur flytter seg til Norge, har det hele lett for å bli litt grøtete, der det ikke alltid er klart om debattantene argumenterer mot amerikanske aktivister eller norske redaktører.

Slik jeg ser det, har Røsvik tatt flere avgjørelser her som fremstår som ukloke, både med hensyn til rollen hun har som forvalter i offentligheten og rent personalpolitisk i møte med Hem. De politiske og pressefaglige innvendingene som kommet har for det meste vært på sin plass. Samtidig er det påfallende hvor mange og voldsomme reaksjonene har vært. Den som leser kommentarfelt som handler om Prosa-debatten, støter jevnlig på stemmer som mener at Røsvik må miste jobben, både fra drevne kommentatorer og vanlige lesere.

I denne saken fremstår det norske debattklimaet ikke bare som annerledes enn det amerikanske, men nesten som en motsetning. I USA kan folk miste jobben etter press fra publikum for å si noe som er utenfor det politisk progressive og akseptable rommet. I Norge kan publikum presse på for at du skal miste jobben fordi du prøver å holde tidsskriftet ditt for langt på innsiden av samme rom.

De som mener at Hem ble sensurert, misforstår. Alle har rett til å uttrykke seg, men ingen har rett til å komme på trykk i den publikasjonen de måtte ønske, og redaktørenes uavhengighet er noe det er viktig å hegne om. Samtidig må en redaktør kunne forvente og håndtere kritikk når de gjør noe som andre reagerer på. Presset mot en stor, åpen offentlighet er reelt og kommer fra flere hold, og kampen for å bevare adgangen til ytringsrommet for et stort spekter av perspektiver og standpunkter, må kjempes kontinuerlig.

Men det er lov å gjøre feil, og det bør være høy terskel for å be om noens profesjonelle hode på et fat. Denne typen overreaksjoner er nettopp det mange av oss reagerer på når vi leser om amerikanske forhold, og det er ingen god idé å importere dem til Norge med motsatt fortegn.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!