KOMMENTARER

Fjernet anmeldelse av innvandringskritisk bok:

Det var uklokt, men ikke sensur

Debatten om Prosa-anmeldelsen viser at norsk offentlighet ikke er blitt så snever som den amerikanske.

SOMMERDEBATT: Etter at redaktør Merete Røsvik i Prosa fjernet en anmeldelse av en innvandringskritisk bok, har debatten rast. Foto: Shutterstock / Scanpix.
SOMMERDEBATT: Etter at redaktør Merete Røsvik i Prosa fjernet en anmeldelse av en innvandringskritisk bok, har debatten rast. Foto: Shutterstock / Scanpix. Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

Som peanøttallergiker er jeg både forferdet over og fascinert av over allergiske reaksjoner. Joda, når ansiktet ditt klør eller svulmer eller oppløses en snørr og tårer har du fått i deg noe du ikke har tålt. Men det er ikke det du ikke tåler som gir det verste utslaget, det er kroppens egen reaksjon på å ha fått i seg noe som føles feil. Det er forsvaret like mye som angrepet som fører til forvrengningen.

Jeg har følt noe lignende mens jeg har fulgt med på coronasommerens kulturdebatt, nemlig munnhuggeriet rundt Merete Røsvik, redaktør for sakprosatidsskriftet Prosa, og hennes avgjørelse om ikke å trykke en anmeldelse av Halvor Foslis sterkt innvandringskritiske bok «Mot nasjonalt sammenbrudd». Anmeldelsen, skrevet av kritiker Per E. Hem, var bestilt, godkjent og klar for trykking da redaktøren i samråd med sitt redaksjonsråd bestemte seg for å ta den ut av sidene. I en e-post til Hem forklarte Røsvik at hun hadde kommet frem til at hun ikke ville gi en så alarmistisk bok oppmerksomhet.

En fortørnet Hem tok saken ut i offentligheten, der en hardt presset Røsvik har hevdet at hun tok ut Hems anmeldelse fordi teksten ikke holdt høy nok kvalitet. De skiftende forklaringene førte likevel til at et bestemt inntrykk festet seg: Det av en redaktør som mottok en anmeldelse som ikke var så kritisk som hun forventet, og som hadde politiske grunner til å ville ha teksten vekk.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer