VINGLER IKKE: President Donald Trump på vei til Texas på et valgmøte i går. Foto: AFP / NTB Scanpix
VINGLER IKKE: President Donald Trump på vei til Texas på et valgmøte i går. Foto: AFP / NTB ScanpixVis mer

Atomvåpen

Det verste av Trumps innfall

Donald Trump tar nå bladet fra munnen og sier at han vil forsterke USAs atomvåpenarsenal for å presse Russland og Kina. Det er farlig, skriver Morten Strand.

Kommentar

Etter at Trump før helga sa at USA vil trekke seg fra INF-avtalen fra 1987, om nedrustning og begrensing av mellomdistanseraketter som kan frakte atomstridshoder, understreket han sitt poeng natt til tirsdag. Til en gruppe journalister sa han natt til tirsdag at han vil modernisere USAs atomvåpenarsenaler «inntil folk kommer til fornuft». Han sa videre at de han særlig tenkte på var Russland og Kina, «og alle andre som vil spille det spillet». Underforstått, med atomvåpen.

Trumps nasjonale sikkerhetsrådgiver, John Bolton, hamret budskapet inn da han var i Moskva mandag og tirsdag. Han sa at det at USA trekker seg ut av INF-avtalen er «et hardt slag» mot ikke-spredningsarbeidet av atomvåpen. Mer brutalt har ikke de skjøre ordningene som tross alt regulerer verdens atomvåpenarsenaler vært angrepet siden ikke-spredningsavtalen av atomvåpen ble underskrevet i Washington, Moskva og London i 1968, og de viktige nedrustningsavtalene mellom USA og Sovjetunionen ble undertegnet i åra før Sovjetunionen gikk i oppløsning.

Trumps siste grep for å sette sitt preg på historien ser ut til å være et både praktisk og ideologisk angrep på den tanken som har vært dominerende siden 1960- 70-tallet; at verdenssamfunnet må gjøre alt som kan gjøres for å begrense spredning av atomvåpen til enda flere land, og ruste ned atomvåpenarsenalene til USA og Sovjetunionen, slik det skjedde med de kjernefysiske nedrustningsavtalene på slutten av 1980-tallet og begynnelsen av 19990-tallet. Det er disse «sannhetene» i internasjonal politikk Trump nå ser ut til å ville utfordre.

Den mest sjokkerende saken fra Trumps presidentvalgkampanje for to år siden - ved siden av formuleringen om at han som rik kjendis i sin omgang med kvinner enkelt kunne «klå dem på musa» - handlet nettopp om atomvåpen. Den tidligere republikanske kongress-representanten Joe Scarborough sa i et radioprogram at Trump i en briefing med sikkerhetseksperter om USAs atomvåpenarsenal tidlig på sommeren 2016, spurte om hvorfor USA har atomvåpen hvis man ikke kan bruke dem. Trump-kampanjen har riktignok benektet at denne historien er sann.

Men de siste dagers begivenheter viser at USAs president faktisk tenker sånn. Han vil gjøre bruk av atomvåpen mer sannsynlig, ved å bruke dem som pressmiddel, og ikke bare til gjensidig avskrekking, slik de har vært brukt siden også Sovjetunionen fikk atomvåpen i 1949. Trump skal altså presse andre atomvåpenmakter, som hver for seg kan ødelegge kloden opptil flere ganger, inntil de «kommer til fornuft».

Igjen er Trump revolusjonær, og vil snu om på etablerte sannheter. Atomvåpen er ikke nødvendigvis lenger bare tenkt til avskrekking, men også til utpressing. Hvis man tar Trump bokstavelig så skal han gjøre atomvåpenarsenalet til en politisk kapital, og ikke bare bruke det som den ultimate forsikring. Trump vil igjen snu opp ned på verden, men denne gangen - på en måte - med kloden som innsats. Hans forståelse av atomvåpen som politisk kapital kan potensielt være enda mer katastrofal enn hans tro på at klimaendringene ikke er menneskeskapte. Og mye mer katastrofal enn den manglende forståelsen for at handel i prinsippet er godt for alle, også for USA.

For ni år siden - det er ikke lengre siden - hadde vi en amerikansk og en russisk president som begge eksplisitt sa at de arbeidet for et atomvåpenfri verden. Det var Barack Obama og Dmitrij Medvedev, den russiske presidenten Vladimir Putins «vikarpresident» i fire år. Nå har vi en amerikansk president som ser ut til å ville starte et nytt kjernefysisk våpenkappløp. Og vi har en russisk president som også vil modernisere sitt taktiske atomvåpenarsenal av kort- og mellomdistanseraketter. Sikkerhetsmessig er dette mest alvorlig for Europa.

Sattelittbilder viser at Russland moderniserer sine militære anlegg i Kaliningrad, den russiske enklaven som grenser til Polen, Litauen og Østersjøen. Ifølge flere rapporter har Russland i år utplassert Iskander-raketter i Kaliningrad. De har en rekkevidde på 50 mil, som gjør at rakettene fra Kaliningrad kan nå europeiske storbyer som Berlin, Warszawa og København. Dermed er Trumps kunngjøring om å skrote også INF-avtalen en gavepakke til Putin. Når avtalen er skrotet kan han uten å bryte INF-avtalen legge stort militært press på hjertet av Europa. For Russland er dette et svar på det Putin oppfatter som Natos omringing av Russland. For Europa er det - unnskyld uttrykket - helvetes ubehagelig.