DØMT OG FORVART:  Anders Behring Breivik har fått sin dom, men ideene hans lever videre. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet.
DØMT OG FORVART: Anders Behring Breivik har fått sin dom, men ideene hans lever videre. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet.Vis mer

Det vi ikke snakker om

Breivik-mordene har druknet i et hav av psykologisering og sosialpornografi. Det skjer fordi flukt er mest bekvemt.

Kommentar

DET VIRKER LENGE siden nå. Den gang de døde på Utøya var registrert og identifisert. Dagene da de overlevende begynte på den lange og tunge reisen inn i framtida. Da byene var fulle av folk med roser i hendene. Og ett løfte var synlig på himmelen og på jorda: Vi skal fortsette kampen mot høyreekstremismen. Vi skal forsvare rettsstaten, åpenhet og toleranse. De fleste løftene viste seg å ha datostempel.

SOM SÅ MANGE GANGER før ble en sterk folkelig vilje kanalisert i en passiviserende, byråkratisk og avpolitisert retning. I dag er lærdommen fra 22. juli redusert til ett ord: Beredskap. Byråkratiet skal strammes opp og etater skal samarbeide bedre. Politimestere og generaler skal få nok ressurser (dvs. kontroll og ildkraft) til å håndtere farlige situasjoner. Metodene skal bli skarpere og overvåkingen bredere og mer gjennomtrengende. Det eneste som er igjen av rosen er tornene.

DENNE UTVIKLINGEN får liten oppmerksomhet. Anders Behring Breivik er begravd i et fluktsikkert fengsel. Hans navn og eksistens skal utslettes fra offentlig omtale. De siste bøkene er bare humper på en vei som snart blir helt rett og oversiktlig. Massemord passer ikke Norges identitet.

DET ER SELVSAGT helt nødvendig at hendene til Anders Behring Breivik ikke får noen ny mulighet til å drepe. Da bruker vi gitter og mur. De politiske ideene som var drivkraften i terrorprosjektet, lever derimot blant oss i beste velgående. Det ble sagt at rovdyret på Utøya var en ensom ulv, men at han kom fra en flokk. Denne flokken - og dens politiske revir - er fremdeles synlig over hele Europa. Ytre høyre blomstrer og knoppskyter i flere retninger. Den kan ha form av nokså demokratisk populisme (type Frp), men også framstå som autoritær med rasisme fordekt som kulturell identitet (f.eks. Fjordman og bloggfellesskapet Gates of Vienna).

Artikkelen fortsetter under annonsen

SKEPSIS TIL INNVANDRING er det viktigste bindemidlet i ytterkantens høyre. Tallrike undersøkelser dokumenterer at slike holdninger har vokst kraftig de siste tjue åra. I dag er det ingen land i Europa, unntatt Sverige og Polen, som har en innvandringskritisk opinion som er mindre enn 30 prosent. Samtidig er det mindre strid det økonomiske systemet, en faktor som tidligere skapte klare skiller mellom høyre og venstre. Industrien er nedbygd og kapitalismen er akseptert. Dette øker gjennomslagskraften til verdipolitikken, hevder forskeren Anders Ravik Jupskås.

VERDIPOLITIKK ER nøkkelordet for å forstå flokken Breivik brøt ut av. Det multikulturelle samfunnet oppleves som en trussel mot folkets identitet, samtidig som det bekrefter skillet mellom folket og den styrende, venstreorienterte eliten. Elitens politiske hegemoni, med sin teoretiske integreringshumanisme og stadige reformtrykk i skolen, i justissektoren og i kulturlivet, settes opp mot folkets egne, praktiske erfaringer. Sentralt er også forestillingen om en undertrykkende og dominerende «politisk korrekthet» som fortier opposisjonen, godt hjulpet av mediene. Herfra er veien kort til rene konspirasjonsteorier.

MANGE AVFEIER DET nye, ekstreme høyre som et marginalt fenomen. I hvert fall i Norge, hvor det ofte framholdes at Frp har kappet hodet av trollet og sivilisert ytterkanten. Det er i beste fall bare en halv sannhet. En meningsmåling, som nylig ble lagt fram av forskeren Axel West Pedersen ved Institutt for samfunnsforskning, viser at rundt fire prosent av den voksne befolkningen definerer seg selv som ytre høyre. 16 prosent av Frp's velgere plasserer seg selv på ytterste høyre fløy, mens fem prosent av Høyres velgere gjør det samme. For Frp's del utgjør dette om lag 60 000 personer.

ALLE DISSE ER SELVSAGT ikke ekstremister. Men det illustrerer at ytre høyre ikke er noe marginalt fenomen. Ytterliggående aktivister har en stor flokk de kan rekruttere i. Den som oppsøker ulike debattfora på nettet vil også se at ytre høyre både er taleføre, aggressive og nokså tallrike. De roper høyt at de ikke kommer til orde, men de fleste er overhodet ikke interessert i noen dialog, bare i effekt. Poenget er at de ikke kan ties i hjel. Å bruke taushet eller sikkerhetspolitiet er ikke ode løsninger. Ekstremisme skal bekjempes med politiske midler, ikke med politi. Det skylder vi ofrene fra 22. juli.

Det vi ikke snakker om