Svenske Henrik Larson på stadion i Ekaterinburg under Fotball-VM nylig. Taxi-sjåførene i byen leser Ibsen og elsker opera. Foto Scanpix
Svenske Henrik Larson på stadion i Ekaterinburg under Fotball-VM nylig. Taxi-sjåførene i byen leser Ibsen og elsker opera. Foto ScanpixVis mer

Det viktigste i Fotball-VM er ikke det russiske regimet, men møtene med det russiske folk

Det egentlige Russland må komme i fokus når Fotball-VM er over.

Kommentar

Dagens tilspissede politiske situasjon mellom Russland og Vesten er sår og problematisk for mange av innbyggerne i verdens største land. De har ikke gjort noe galt og har ikke beriket seg på andres bekostning. Den store majoritet av russere er dannede og fredsommelige mennesker som ønsker stabile liv og framtidsmuligheter for seg selv og sine barn. I løpet av 20 år har jeg gitt konserter i mer enn tredve russiske byer. Her er noen opplevelser som er hjertevarme, men lett kan forsvinne i det store konfliktbildet.

Drosjesjåføren hentet meg til øvelse med byens filharmoniske orkester med en sliten Lada. Han pratet ikke om været, men hadde lest alle utgivelsene til Henrik Ibsen og lurte på om Peer Gynt var en helt eller bløffmaker. Pavel het han og kjørte taxi i Ekaterinburg. Bilstereoen ljomet uavbrutt med operatoner fra Tsjaikovskijs «Eugen Onegin». Vi var enige om at Ibsen brukte ironi.

Renholdspersonalet i Kazan-filharmonien serverte meg te og kjeks og stilte spørsmål om den norske nobelprisvinneren i litteratur fra 1903. «Hvorfor fullførte ikke Bjørnson librettoen til operaen om Olav Trygvason? Når Edvard Grieg var komponist, burde jo dette bli en stor suksess.» Hun het Olga og var snart pensjonist. Deretter sang hun noen strofer fra Griegs «Jeg elsker deg» på tysk og sa at denne sangen var den vakreste hun kjente. Kollegaen Tatiana kom inn i dirigentgarderoben bærende på en støvsuger og sa strengt til Olga: «Du burde lære originalteksten til H.C.Andersen, den er på dansk og er mer poetisk og henrivende enn den litt kantede versjonen på tysk. Såpass bør du greie.» Damene lo og forlot rommet. Neste dag fikk jeg besøk igjen - te og kjeks samt en ny versjon av «Jeg elsker deg», nå på dansk. Olga smilte og jeg var målløs. Russland er annerledes fordi kunnskap om kultur er betydelig i alle deler av befolkningen.

VM i fotball skaper møteplasser som formidles over hele verden. Det er kanskje ikke så mange vanlige russere blant publikum – til det er billettprisene for høye – men fotballfans fra hele verden møter ellers en lokal hjertevarme og hjelpsomhet som gjør inntrykk. Dette geografisk enorme landet har en kultur som fascinerer. Tsarer er henrettet, store deler av befolkningen sultet med mange døde, mens det påfølgende kommuniststyret fremmet angiveri, uforstand og galskap. Kunst-ytringene som Dmitri Sjostakovitsj og ikke minst folkesangeren Vladimir Vysotskij laget i desperasjon, er derfor noen av de sterkeste historiene mennesker har skapt. Slikt må deles.

Det egentlige Russland må komme i fokus når Fotball-VM er over, kulturen som enkeltmenneskene i landet er opptatt av. Murmansk-filharmonien, ikke langt fra grensen mot Norge i nord, skaper daglige konserter med folkemusikk, jazz og klassiske utøvere. Bygningen til Volgograd-filharmonien ser ut som et romskip som er ankret opp ved Volga-elven og byr på ettertenksomme musikalske opplevelser. Mange byer har fremragende teatre som setter opp mesterverk av Tsjekov og Dostojevski. Du blir grepet selv om du ikke forstår språket, fordi det var Stanislavski og samtidige som laget premissene for dagens teatre over store deler av verden. Filmindustrien – også Hollywood - er sterkt påvirket av den russiske teater- og filmskolen.

Kirkene i landet bygges nå opp igjen etter kommunisttiden der tusentalls bygninger ble brent ned eller brukt til lager. En ortodoks messe med korsang er en banebrytende opplevelse. St.Petersburg, Moskva, Nizhny Novgorod og Samara byr på festivaler for kor, klassisk musikk, jazz og folkemusikk gjennom hele året med sterke utøvere og ensembler. Det viktigste i kontakten framover er ikke det russiske regimet, men våre genuine møter med det russiske folk.