KOMMENTARER

Det viktigste i Fotball-VM er ikke det russiske regimet, men møtene med det russiske folk

Det egentlige Russland må komme i fokus når Fotball-VM er over.

Svenske Henrik Larson på stadion i Ekaterinburg under Fotball-VM nylig. Taxi-sjåførene i byen leser Ibsen og elsker opera. Foto Scanpix
Svenske Henrik Larson på stadion i Ekaterinburg under Fotball-VM nylig. Taxi-sjåførene i byen leser Ibsen og elsker opera. Foto Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

Dagens tilspissede politiske situasjon mellom Russland og Vesten er sår og problematisk for mange av innbyggerne i verdens største land. De har ikke gjort noe galt og har ikke beriket seg på andres bekostning. Den store majoritet av russere er dannede og fredsommelige mennesker som ønsker stabile liv og framtidsmuligheter for seg selv og sine barn. I løpet av 20 år har jeg gitt konserter i mer enn tredve russiske byer. Her er noen opplevelser som er hjertevarme, men lett kan forsvinne i det store konfliktbildet.

Drosjesjåføren hentet meg til øvelse med byens filharmoniske orkester med en sliten Lada. Han pratet ikke om været, men hadde lest alle utgivelsene til Henrik Ibsen og lurte på om Peer Gynt var en helt eller bløffmaker. Pavel het han og kjørte taxi i Ekaterinburg. Bilstereoen ljomet uavbrutt med operatoner fra Tsjaikovskijs «Eugen Onegin». Vi var enige om at Ibsen brukte ironi.

Renholdspersonalet i Kazan-filharmonien serverte meg te og kjeks og stilte spørsmål om den norske nobelprisvinneren i litteratur fra 1903. «Hvorfor fullførte ikke Bjørnson librettoen til operaen om Olav Trygvason? Når Edvard Grieg var komponist, burde jo dette bli en stor suksess.» Hun het Olga og var snart pensjonist. Deretter sang hun noen strofer fra Griegs «Jeg elsker deg» på tysk og sa at denne sangen var den vakreste hun kjente. Kollegaen Tatiana kom inn i dirigentgarderoben bærende på en støvsuger og sa strengt til Olga: «Du burde lære originalteksten til H.C.Andersen, den er på dansk og er mer poetisk og henrivende enn den litt kantede versjonen på tysk. Såpass bør du greie.» Damene lo og forlot rommet. Neste dag fikk jeg besøk igjen - te og kjeks samt en ny versjon av «Jeg elsker deg», nå på dansk. Olga smilte og jeg var målløs. Russland er annerledes fordi kunnskap om kultur er betydelig i alle deler av befolkningen.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer